David Dragičevićs (21) mistenkelige dødsfall skaper uro

BOSNIAHERCEGOVINA: Søndag skal tre presidenter, 13 statsministere og over 700 statsråder velges av en befolkning som viser økende misnøye. Kan et mistenkelig dødsfall skape en revolusjon i verdens mest kompliserte stat?

Hver dag klokken seks på ettermiddagen står en mann på torget i byen Banja Luka. I den ene hånden holder han en mikrofon, den andre er hevet med en knyttet neve. Noen ganger hever han stemmen, grynter nesten. Han virker sint. Rundt han står en gruppe mennesker med plakater. Mange har avbildet en ung mann med dreadlocks. Han er mannens sønn.

– Pravda za Davida! roper mannen avslutningsvis. – Rettferdighet for David!

– Pravda! svarer menneskemengden. – Rettferdighet!

Den unge mannen på bildet er 21 år gamle David Dragičević. Natt til 18. mars ble han funnet død i en bekk i samme by. Ifølge det lokale politiet var Dragičevićs dødsfall forårsaket av en drukningsulykke.

Det tror ikke Dragičevićs far på. Og etter et stort offentlig press ble en ny rettsmedisiner satt til å utføre en ny obduksjon. Denne viste at Davids kropp har ligget i bekken to til fire dager, ikke syv som den første rapporten viste. Det kunne tyde på at David ble holdt i live minst to dager etter han forsvant.

David ble drept, mener far Davor Dragičević, og gjerningspersonen er en person myndighetene nå prøver å beskytte. Og han har fått flere hundretusen støttespillere som ønsker at myndighetene skal løse det de mener er et uoppklart mord. 321.000 følger oppropet på Facebook - et opprop som tar sted i en by med rundt 185.000 innbyggere.

Befolkning reiser ut av landet Demonstrasjonene i Banja Luka begynte bare måneder før presidentvalget i Bosnia-Hercegovina. Men det er ikke nytt at folk viser misnøye. I forkant av forrige presidentvalg i 2014 tok folk til gatene i protest mot stagnasjon, mangel på jobber og korrupte politikere.

Politikere og lovgivere i Bosnia-Hercegovina har de høyeste lønningene i Europa, sammenlignet med gjennomsnittlig inntekt i landet. I fjor var 54,9 prosent av unge i alder 15 til 24 år arbeidsledige. Bare øy-staten Fransk Polynesia har flere arbeidsløse ungdom i verden.

I tillegg bor mer enn halvparten av folk med røtter i Bosnia utenfor landet - og emigreringen ser ikke ut til å stoppe.

– Folk er lei krig og stagnasjon og flytter derfor ut, forklarer Steinar Bryn. Han er leder for Nansen Dialog, et prosjekt som siden 1995 har jobbet med dialog mellom etniske grupper i tidligere Jugoslavia som har vaert i krig med hverandre.

Komplisert stat

Søndag 7. oktober skal det holdes valg i Bosnia-Hercegovina. Ikke bare én, men tre presidenter skal velges på nytt: Én kroater, én bosnier og én serber. Det er presidentkandidatene selv som påberoper seg en av de etnisk identitetene.

Bosnias statsystem blir ikke uten grunn kalt for verdens mest kompliserte system. Tre presidenter, 13 statsministere, over 180 ministere og over 700 statsråder skal samtidig styre en befolkning på rundt 3,8 millioner.

Dette statsystemet ble opprettet etter den blodige krigen på 1990-tallet, da serbere, bosniaker (bosniske muslimer) og kroatere kjempet om kontroll over BosniaHercegovina (se faktaboks).

Etter tre år med krig, samlet partene seg i Paris og signerte den såkalte Dayton-avtalen. Avtalen vedtok blant annet grunnloven for det Bosnia-Hercegovina som står i dag.

– (Traktaten) er laget av en utålmodig amerikansk administrasjon som er mer bestemt på å avslutte krigen i Bosnia-Hercegovina enn å etablere en baerekraftig stat, sa Richard Holbrooke, en amerikansk diplomat som var en av forfatterne bak Daytonavtalen.

Holbrooke hadde rett. Selv om fredsavtalen satte en stopper for krigen, ble de etniske forskjellene opprettholdt.

Fortsatt et splittet samfunn Bosnia-Hercegovina består i dag av to enheter: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, hvor over 70 prosent av befolkningen er bosniaker, og Republikken Srpska med rundt 81 prosent serbere. Brčko-distriktet var tidligere en del av begge enhetene, men er nå blitt en selvstyrt region. I tillegg er Føderasjonen BosniaHercegovina delt i 10 relativt autonome kantoner, som igjen er delt opp i kommuner.

GRAFIKK (a la den over) De forskjellige grupperinger har ambisjoner som gir grobunn til konflikter: Kroatiske partier forsøker å få en tredje, kroatisk enhet i landet, Republikken Srpska søker større selvstendighet og bosniske partier håper på et mer sentralstyrt land.

– Det er godt over 20 år siden fredsavtalen ble inngått, men Bosnia-Hercegovina er fortsatt et splittet samfunn. Serbere, kroatere og bosniaker lever fremdeles segregert. De har ennå ikke lykkes i å lage et flerkulturelt, demokratisk samfunn, forteller Bryn.

– Bosnia-Hercegovina har ikke hatt et skikkelig oppgjør etter krigen. De tre etniske gruppene beskylder hverandre og dekker over egne ugjerninger. Korrupsjon er utbredt. Folk har ikke tillit til politikerne.

Uro for presidenten

Når nye presidenter skal velges i Bosnia-Hercegovina søndag, skal befolkningen i Republikken Srpska stemme frem en serbisk representant, mens innbyggerne i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina stemmer på en bosnisk og en kroatisk.

Milorad Dodik i det nasjonalistiske partiet Alliance of Independent Social Democrats(SNSD) er i dag serbisk president i BosniaHercegovina, og stiller til gjenvalg på søndag. SNSD har ved flere anledninger truet med å gjøre Republikken Srpska til en selvstendig stat.

Opposisjonspartiene i Republikken Srpska har vist støtte til demonstrasjonene i Banja Luka, og anklager Dodiks nåvaerende regjering for å dekke over det de mener er et drap på David Dragičević.

Tilspisset spenning

Siden David Dragičević ble funnet død, har faren Davor arrangert daglige demonstrasjoner på torget i byen Banja Luka i Republiken Srpska. Og siden torsdag 20. september har han oppholdt seg på plassen døgnet rundt.

– Den torsdagen ble Davids far angrepet av en person, både verbalt og fysisk, forteller Daniela Daca Ratešić-Došen til Aftenbladet. David Dragičević var en venn av hennes datter, og hun har deltatt daglig i demonstrasjonene.

– Hendelsen skapte et stort opprør blant folkene som var tilstede, spesielt siden politiet ikke reagerte. Siden da har spenningen tilspisset seg. Folk viser mer og mer sin misnøye med systemet vi lever i, og måten myndighetene behandler vanlige folk på.

Ratešić-Došen tror at personen som utagerte mot Davids far var sendt av myndighetene for å provosere og skape uro.

Ingen arabisk vår i Bosnia

I 2011 utviklet flere mindre demonstrasjoner seg til den arabiske våren - en opprør som endret flere arabiske land. Er protestene i Banja Luka starten på en bosnisk vår? Det tror ikke Bryn i Nansen Dialog.

– Staten fungerer rett og slett ikke. Det er lite eller ingen utvikling, og det ser ikke ut til at landet blir medlem av EU med det første. Derfor er det liten sjanse for at demonstrasjonene i Banja Luka utvikler seg til noe større, som for eksempel den arabiske våren gjorde, mener Bryn.

Daniela Daca Ratešić-Došen mener protestene allerede har utgjort en forskjell:

– Frem til nå har folk flest vaert redde, en frykt som i all hovedsak grunner i nasjonalisme. Vi har blitt hold adskilt fra andre folkegrupper fordi vi ble fortalt at vi må beskytte oss selv og vårt folks nasjonale interesser. Men nå har et betydelig antall mennesker endret måten vi snakker om kriminalitet i landet vårt på.