– Vi har en voldsom medvind
BRYNE: De har solgt ut DNB Arena, spiller for fulle hus over hele landet, har milliontall på Spotify og gir ut sin andre plate.
Det blåser stikker og strå på Jaeren denne onsdagen. De husdyrene som ikke er tjora fast risikerer å havne i Nordsjøen.
I ly for stormen, inne i Storstova på Bryne, av alle plasser, sitter Stavangerkameratene i hver sin røde stol og snakker om hvor fint det er å vaere stavangerkamerat akkurat nå. Stemningen er såpass god at det glipper litt for Viking-ansatte Kjartan Salvesen.
– Jeg elsker Bryne. Ikke laget, altså, men plassen. Det kan du ikke sitere meg på.
– Nei, da. Slapp av. Ville ikke falt meg inn.
Stavangerkameratene er på Bryne på pre-prod, forberedelser til de kommende spillejobbene. Rockefeller i Oslo og DNB Arena i Stavanger, blant annet. Kjartan Salvesen humrer over sin egen treningsleir i fiendtlig territorium før han havner i en munter diskusjon med det tre andre om hvem som egentlig er best på gitar. Glenn Lyse vinner, «på walk over», ifølge Tommy Fredvang.
– Dessuten er Glenn essensiell for magien. Han, og den der trehyttå.
– Trehyttå?
– Ja, det er der det skjer. Gi ein mann ei trehytta ...
Ein for alle
Glenn «Mastermind» Lyse bor på Finnøy. Cirka 25 meter fra huset sitt, oppi et tre, ble det bygget en hytte til ungene. Ei forrektige trehyttå oppi et forrektigt tre. I likhet med lego og svaere bilbaner skulle det eeeegentlig vaere noe til ungene, men du vett... an far... Ut til dette byggverket ble det lagt en optisk kabel, og vips! var det mulig å sette inn litt utstyr, en skjerm og litt dilldall og rølldall.
– I realiteten ofret Glenn ungene for Stavangerkameratene, sier Ole Alexander Maeland, og legger seg umiddelbart flat for utidig kommentar om Lyses okkupasjon av trehytta.
Glenn Lyses studio var egentlig inne i stua, men når han trenger å spille eller synge veldig høyt, da smyger han seg ut i trehytta. Her snekrer han sammen «Pengane», «Det e’kje någe å tenka på», «Nye dag i mårå», «Har du lyst, har du lov», «Ikkje gå fra meg nå» og andre potensielle landeplager.
Skikkelig jobb
Alle fire er involvert i det meste, men Lyse er en slags musikalsk overstyrmann i dette systemet. På albumet «Ein for alle» har kvartetten samlet singler fra det drøye året som gikk, pluss fem helt nye sanger. En god del er sveiset sammen i trehyttå.
– Helt til det blåser for mye. Da må jeg evakuere, noe som har skjedd en god del ganger i det siste, sier Lyse.
Det kan bli i overkant vindfullt på Finnøy, men stort sett har Stavangerkameratene vinden i ryggen.
– Vi har egentlig en voldsom medvind. Det har vi hatt siden starten, sier Ole Alexander Maeland.
På lørdag spiller de på Rockefeller i Oslo, et sted der mange av deres egne helter fra inn- og utland spiller. Konserten i DNB Arena, ifølge Tommy Fredvang et «galskapsprosjekt», er utsolgt. 5400 billetter er borte. Tallene fra Spotify har seks og sju nuller bak seg og spillejobbene mange og store.
– Dagsrevyen var nettopp innom. Det er vel et tegn på at vi har en skikkelig jobb, sier Fredvang.
For folket Stavangerkameratene er kanskje det mest folkelige siden innføringen av fredagstacoen. Det begynte med en coverversjon av Aviciis «Wake Me Up». Så tok det helt av med «Bare så du vett det». De har flere ganger sagt at de foretrekker hyllesten fra folk og publikum foran åtgaum fra kritikere. Det gjelder fremdeles. At 5400 personer har kjøpt konsertbillett til DNB Arena, er viktigere for dem enn at et par anmeldere ikke lar seg begeistre.
– Vi lager sanger som folk forhåpentlig kjenner seg igjen i og kan synge med på. Det sagt, vi har lange diskusjoner om tekstene og vi jobber mye med det musikalske. Refrenget er kanskje «la-la-la», men hør på verset. Det er ganske langt fra rett fram, sier Lyse.
Stavangerkameratene leter etter det som er fengende, det folk husker, melodilinjer som fester seg og tekstlinjer som legger seg langt framme i hukommelsen. Kjartan Salvesen tar sats og formulerer en laeresetning om hvordan de lager allsangvennlige sanger.
– Vi søker etter det kompliserte i det enkle. Det er vanskelig å lage noe som tilsynelatende høres enkelt ut, men som i bunn og grunn er ganske komplisert.
For å virkelig gni inn det folkelige, siterer han en annen av folkets menn: Reidar Brendeland, selveste Vestlandsfanden.
– Eg lika sounden eg. Koffår ska det ver så jaekla komplisert?