Derfor sliter kretsen

FOTBALL: I 2010 var det seks kvinnelige dommere i Rogaland. Målsettingen var å øke antallet til 20 innen et par år. Åtte år senere er målet fortsatt ikke nådd.

For åtte år siden tok Rogaland fotballkrets grep for å øke antall kvinnelige dommere. Tidligere toppdommer Lisbeth Hoch Lode ble en del av dommerkomiteen og skulle jobbe for å øke rekrutteringen av kvinner. De neste årene økte kvinneandelen, men langt fra nok.

– Det har gått trått. Det er tung materie å jobbe med, sier dommerkonsulent Svein Hermansen i NFF Rogaland.

Slutter etter videregående

– Den største utfordringen er ikke å finne jenter som vil dømme, men å få dem til å fortsette å dømme etter videregående, sier Lisbeth Hoch Lode som har ansvar for kvinnerekrutteringen.

Hun forklarer det med at jentene reiser i militaeret eller begynner å studere, og at det har vist seg å vaere naermest umulig å få dem tilbake på banen når militaertjenesten eller studieåret er over. Den tidligere toppdommeren er åpen om at de ikke aner hvordan de skal øke rekrutteringen.

Kretsen strekker seg langt for å få jentene til å bli. De har arrangert egne kurs for kvinner og lagt trygge rammer til grunn for at de skal fortsette dommergjerningen, men så langt har lite fungert.

Flere jenter

Lode mener idretten trenger kvinnelige dommere fordi de skaper balanse og gjør at miljøet ikke blir så røft. Hun sier kvinnene har en annen måte å løse konflikter på. De er mer ydmyke, guttene er mer rett frem og litt mer arrogante. En del mener at dette tyder på at jentene er mer usikre på banen. Det er ikke Lode enig i. Hun mener derimot at flere kvinner burde dømme herrekamper – slik Cecilie Ege gjør.

– Om du er en god dommer handler ikke om kjønn, men jobben du utfører på banen, hvor du plasserer deg i forhold til assistentdommerne og hvor du står når situasjoner oppstår. En dommer skal ta ansvar, følge opp situasjoner og opptre myndig. Det kan kvinner gjøre like bra som menn, sier Lode.