Fredspris for viktig kamp
LEDER: Av alle nedrige og grusomme sider ved krig, er seksualisert vold og overgrep blant de aller verste. Årets to fredsprisvinnere står fremst i kampen mot dem.
Voldtekt i krig har blitt omtalt som et stille våpen, brukt for å ødelegge hele samfunn, på en så dyptgripende måte at mennesker og samfunn forblir ødelagte lenge etter at krigen er over.
Nadia Murad og Denis Mukwege deler fredsprisen for sin kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og vaepnede konflikter.
Jezidiene i Kocho i Nord-Irak ble angrepet av IS 3. august 2014. De ville utrydde den etniskreligiøse minoriteten. Omkring 3.100 ble drept – halvparten skutt, halshogd eller brent levende – de fleste menn og eldre kvinner, inkludert Nadia Murads mor og seks av hennes brødre. 6.800 jesidier ble kidnappet. Gutter ble sendt til rekrutteringsleire, jenter i stor grad til sexslaveri. De rundt 150 unge kvinnene fra landsbyen til Murad ble tatt til fange og sendt til Mosul. De ble utsatt for grove overgrep, brent med sigaretter, slått og brukt som sexslaver, med gjentatte voldtekter hver dag.
Årets fredsprisvinner, Nadia Murad, klarte å rømme, og har brukt tiden etterpå til å fortelle om grusomhetene. Hun har blant annet talt til FNs sikkerhetsråd, og bedt dem innstendig om å utslette IS.
Hun deler prisen med den kongolesiske legen Denis Mukwege, av nobelkomiteen omtalt som «hjelperen som har viet sitt liv til å tale ofrenes sak». Etter opprettelse av Panzi-hospitalet i Bukavu i 2008 har doktor Mukwege og hans stab behandlet tusener av pasienter utsatt for voldtekt og overgrep, de fleste av dem har skjedd med bakgrunn i borgerkrigen i landet. Hans utgangspunkt er «justice is everyone’s business».
Mukwege har igjen og igjen fordømt straffefrihet for massevoldtekter, og kritisert både egen regjering og andre lands for ikke å gjøre nok for å stanse bruken av seksualisert vold mot kvinner som strategi og våpen i krig.
Begge prisvinnerne bidrar hver dag til å synliggjøre voldtekter og overgrep som krigsforbrytelser. De gjør det vanskeligere å tie uretten i hjel, og de har klart å gjøre det litt lettere for de som har vaert utsatte for denne typen krigshandlinger å få hjelp til oppreisning og rehabilitering.
Overgriperne må også stilles til ansvar og dømmes. At Nobelkomiteen velger å gi fredsprisen til Mukwege og Murad er ikke bare verdig og fortjent, men også et viktig skritt på veien videre for å stille overgriperne til ansvar, hjelpe ofrene, og plassere voldtekt og annen seksualisert vold i krig på listen over grove krigsforbrytelser – også i praksis.
Prisvinnerne kjemper for å synliggjøre voldtekter og overgrep som krigsforbrytelser.