– Fortsetter vi som nå, må vi bygge nytt sykehjem hvert annet år

STAVANGER: Eldrebølgen bekymrer rådmann Per Kristian Vareide. Fortsetter kommunen som i dag, må man bygge nytt sykehjem annethvert år. Derfor må det effektiviseres.

– Ja, vi er fortsatt en av de kommunen i landet som har mer å rutte med enn gjennomsnittskommunen, men vi har litt mindre å rutte med enn før. Det må få konsekvenser, sa rådmann Per Kristian Vareide da han fredag la frem budsjettet for neste år og handlings- og økonomiplanen for 2019–2022.

Stavanger kommune har i dag en dekningsgrad på sykehjemsplasser på 25 prosent. Det betyr én sykehjemsplass for hver fjerde innbygger over 80 år.

Det har kommunen ikke råd til. Sykehjem er den dyreste formen for eldreomsorg. Det går dårlig sammen med eldrebølgen som allerede i gang. Hvis kommunen ikke sender faerre eldre på sykehjem, må kommunen gjennomføre en storstilt utbygging i årene som kommer.

Rådmannen fikk hjerteinfarkt – Endrer vi ikke praksis, blir det som å bygge et nytt Lervig sykehjem med 130 plasser annethvert år fram til 2034. Da kommer det første sykehjemmet i 2023, så et i 2025 og så videre. Greier Stavanger seg med en dekningsgrad på 18, synker behovet til tre nye i perioden.

Løsningen, mener Vareide, ligger i stor grad i digitalisering og nye måter å tenke eldreomsorg på.

– En medisinrobot koster 18.000 kroner i året, men så har vi begynt å telle hvor mye vi har klart å spare på å bruke dem. Det er til dels store gevinster.

Dette ligger i helsebudsjettet Helse og velferd ligger samlet inne på neste års budsjett med 3,66 milliarder kroner og utgjør om lag en tredel av kommunens budsjett. Det er en økning på 2,8 prosent. De neste fire årene er det satt av 100 millioner kroner til investeringer i velferdsteknologi. Demenslandsbyen skal vaere ferdig i 2023 og vil koste 410 millioner kroner, mens bygging av bofellesskap har en beregnet prislapp på 430 millioner kroner.

Men det store mantraet i årene som kommer er effektivisering:

– Mange lar seg forarge av ordet effektivisering. For ett år siden ble jeg innlagt på sykehus med hjerteinfarkt som jeg er genetisk disponert for. Jeg lå der i to døgn og ble da både diagnostisert og de behandlet slik at jeg i dag er frisk. Min far opplevde det samme for nesten tredve år siden. Han var innlagt i tre uker, og de behandlet nesten ikke årsaken, bare symptomene. Han døde litt seinere. Så personlig er jeg veldig glad for effektivisering, sa rådmannen.

Eldrebølgen i gang Rådmannen advarte om at eldrebølgen kommer.

– Vi har langt flere eldre, langt flere flere pensjonister, langt flere over 80 år enn vi noen gang har hatt før. Det er de unge og yrkesaktive som faktisk skal betjene kostnadene våre gjennom skatt, og som skal jobbe og sørge for at de eldre får tilbud. Vi blir stadig faerre i samfunnet som betaler skatt i forhold til hvor mange som trenger tjenestene. Og vi blir stadig faerre i samfunnet til å gjøre arbeidsoppgavene. Dette vil vi merke i løpet av de neste fire årene.

Vareide pekte også på at de kommende eldregenerasjonene har større krav til kvalitet på tjenestene:

– Vi er nødt å ta diskusjonen om hva som er godt nok, en diskusjon som er nesten fravaerende i Stavanger. Tidligere har vi hatt så god råd at vi bare har diskutert hvordan vi skal få til det beste.

Det store målet til Stavanger kommune er at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg selv best mulig - vi skal leve hele livet slik at vi ikke trenger de dyre sykehjemsplassene.

– Tidligere har vi hatt tjenester som har gjort at brukerne blir fanget i en hjelpefelle, altså at de har fått så mye omsorg og hjelp at evnen til å klare ting selv blir mindre. Vi må spørre oss hva som er viktig for dem og lete mye mer intenst etter de ressursene folk har, sier Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune.

Det kan for eksempel hjelp til opptrening etter sykdom. Hvis det fører til at folk klarer å kle på seg eller lage maten selv, sparer kommunen store summer.

Flere eldre klarer seg selv Fosse mener å se en gledelig utvikling allerede nå: Mens andelen eldre over 90 år som klarte seg helt uten hjelp fra kommunen i 2013 lå på vel 24 prosent, var denne andelen steget til nesten 30 prosent i fjor.

Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er krevende å holde budsjettet, ikke minst fordi ulykker, alvorlig sykdom og tilflyttere med store hjelpebehov kan føre til store og plutselige ekstrakostnader. På spørsmål om hvilke to områder hun ikke vil at politikerne skal kutte i, svarte hun derfor hjemmetjenesten, avlastning og boliger med heldøgnstjenester.