Dramatisk klimarapport
LEDER: Hvis alle land setter klimasaken først, er det en teoretisk mulighet for at vi kan stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader innen 2030. Det er i tilfelle ingen tid å miste.
Spesialrapporten fra FNs klimapanel kom omtrent i samme øyeblikk som den erklaerte klimaskeptikeren Jair Bolsonaro vant første valgrunde i presidentvalget i verdens femte største land, Brasil. Vinner han også neste runde, vil det vaere lite hjelp å hente derfra.
Fra før vet vi at hans bror i ånden, Donald Trump, har lite til overs både for Parisavtalen og globale mål om reduserte klimautslipp. Trump er president for verdens tredje største land, USA.
Rapporten, som er den første løypemeldingen etter at Parisavtalen ble undertegnet i 2015, fastslår at utslippene må ned med 45 prosent allerede innen 2030. Budskapet kommer i en tid der utslippene fortsatt øker. Dette er en ligning som ikke går opp.
Verken verdens politikere eller deres innbyggere er villige til å gjøre dype nok innhogg i egen velferd og komfort for å dempe den globale oppvarmingen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier våre handlinger de neste ti årene blir avgjørende for om vi klarer å beholde verden slik vi kjenner den i dag. Den dystre oppsummeringen av mandagens rapport er likevel at vi kommer til å tape.
Det er saerlig når det gjelder CO2-utslipp spesialrapporten er tydelig. Kullbruken må reduseres med naermere 80 prosent, olje noe mindre. For Norge er det positivt at kravene til gassutslippsreduksjoner ikke er like store i første omgang.
Vi står på terskelen til en stor endring når det gjelder bruk av fornybar energi og renere energi. Likevel er det neste umulig å forestille seg at disse har overtatt for CO2-intensive kilder allerede om 10–12 år.
Det gjør at det parallelt må arbeides hardt med nye løsninger for fangst og lagring av karbondioksyd. Mange land må dessuten forberede seg på nye debatter om atomkraft. Dette er ren energi, men risikoen for skadelig stråling er fortsatt høy.
Norge er også en del av verden – og Parisavtalen. Derfor kan vi ikke sitte og vente på Brasil eller USA. Mandagens statsbudsjett markerer fortsatt satsing på utslippsfrie biler, men vi ser også at det ikke gjøres noe med avgiftene på biler som er avhengige av petroleumsprodukter.
Nysnø-fondet, som skal ligge i Stavanger-regionen får nye 400 millioner å investere for, og det legges opp til en rekke andre miljøtiltak. Samtidig er heller ikke den norske satsingen i naerheten av å vaere nok for å nå de målene vi selv har forpliktet oss på. Det bekrefter spesialrapportens dramatiske innhold.
Mange land må forberede seg på nye debatter om atomkraft.