Ja til hermetikkgate
LEDER: Heldigvis er ikke alle hermetikkfabrikkene i Stavangers Østre bydel gått opp i flammer. Flere er vernet, og tiden er inne for å sette disse flikene av byhistorie inn i en sammenheng.
I forbindelse med at hermetikkfabrikken The Viking Sardine Factory i Dokkgata ble klargjort for riving i 2015, fikk vernemyndighetene i fylkeskommunen både stoppet rivingen og utarbeidet en rapport om de gamle fabrikkbygningene som fortsatt står. Det er 23 av dem.
Av rapporten gikk det også fram at minst 52 fabrikker er revet i årenes løp. Sannsynligvis er det enda flere som er gått tapt i rivings- og kondemneringsprosesser. I Aftenbladets reportasje lørdag i forrige uke, sier den utrøttelige hermetikk- og lokalhistorikeren
John Gunnar Johnsen at han har kartlagt 99 produksjonslokaler. Fabrikkpipene dominerte bybildet rundt 1900.
Heldigvis er det fortsatt tydelige spor av virksomheten som holdt byen levende i flere generasjoner. I tillegg til trehusene på Straen, har vi faktisk et annet gammelt Stavanger, med en annen form for bebyggelse.
Mange av de bevarte bygningene ligger i strøket mellom Øvre og Nedre Banegate. Det er Nedre Banegate Johnsen foreslår bør gjøres om til, og bevares som, en hermetikkgate. Området, som ligger ved Badedammen og delvis i skyggen av Bybrua, skjuler mange arkitektoniske skatter.
På mange måter er Stavanger kommune pålagt, blant annet på grunn av fylkeskommunens inngripen, å sørge for å ta vare på denne delen av historien. Byantikvar Hanne Winsholt har fått utarbeidet en temaplan for hermetikkindustrien, men det er et godt stykke fra plan til realisering. Først må vi vente på den endelige Sentrumsplanen, som forhåpentlig vedtas før jul.
Hvordan framtidens sentrumsområder skal se ut, henger selvsagt sammen med de sentrumsnaere , gamle industribyggene. Byantikvaren sier til Aftenbladet at det i tillegg til planer også trengs penger. Vi vil legge til at det i tillegg til planer og penger også trengs innhold.
Allerede er det stor vitalitet og aktivitet i Østre bydel. Mange gamle bygg har fått nye liv med ny virksomhet. Mange offentlige kroner er gått med, men det er også flere eksempler på at private har omskapt bygningene i tråd med tradisjonen.
Vi har tro på «Nye gamle Stavanger» med Nedre Banegate som selve hermetikkgata, men det forutsetter også at det blir lagt til rette for at dette blir en gate med mer enn gamle, restaurerte bygninger. Skal det bli en gate å bli glad i, må den ha folk, boliger, arbeidsplasser og lekeplasser, men en sentrumsplan uten en hermetikkplan vil utvilsomt vaere mangelfull.
Vi vil legge til at det i tillegg til planer og penger også trengs innhold.