Dødelig spill om Gaza
KRONIKK: Skal man tro mediene, rykker krigen mellom Israel og Hamas stadig naermere klokken tolv.
Hamas-leder Yahya Sinwar: «Under de nåvaerende omstendighetene er en eksplosjon uunngåelig».
30. mars begynte det som rene folkefesten, med telt, festivitas, tilkjørt mat og flere hundre busser som kjørte innpå 50.000 av Gazas innbyggere til grensegjerdet mot Israel. Seks måneder senere har demonstrasjonene blitt stadig mer voldsomme – og dødelige.
Økende press
Over 200 palestinere og en israelsk soldat er drept. 7500 mål jordbruksland er svidd av på israelsk side av grensen. Nå er det ikke bare på fredagene at palestinerne strømmer til grensegjerdet; praktisk talt hver senkveld samles store grupper seg langs grensen. Hjemmelagede bomber, granater, brennende drager og ballonger, steiner og en og annen som lykkes i å kutte seg gjennom gjerdet gir de relativt få soldatene nok å gjøre. Svaret er tåregass, gummikuler – og stadig hyppigere skarpe skudd. Israels forsvarsminister Avigdor Liberman er under økende press til å gå hardere til verks, ja, gjenokkupere Gaza om nødvendig for å «ta ut» Hamas-lederne en gang for alle. Foreløpig nøyer han seg med å øke antallet soldater, stridsvogner og skarpskyttere. Også Israels anti-missil-system, Iron Dome, er utplassert naer Gaza.
Abbas eller Israel?
«En ny krig er ikke av interesse for noen», sa Sinwar til den italienske journalisten Franceska Borri nylig. «Hamas hovedmål nå er å løfte blokaden, vi kan ikke vinne en krig mot en atommakt». Man kan vaere tilbøyelig til å tro at dette er det indirekte signalet Hamas sender til Israel. Den islamistiske organisasjonen vil ha – ikke en avtale, men et «arrangement» med Israel. Mot at israelerne lemper på blokaden, vil Hamas stanse det de kaller «kaoset» ved grensegjerdet i alle fall for ett år, med «opsjon» til forlengelse ytterligere fire år deretter.
Israel sies å vaere interessert i et slikt «arrangement», Qatar lover å betale for drivstoff til e-verket i Gaza, som i dag gir enklavens innbyggere strøm kun fem timer daglig. Men Fatahs Mahmoud Abbas, president for palestinernes administrasjon (PA) i Ramallah, setter foten hardt ned: Ikke tale om at Fatah vil finne seg i at Hamas driver forhandlinger på vegne av de to millioner palestinerne i Gaza. Hamas er kun en av flere organisasjoner i Fatah og har ingen rett til å forhandle med Israel, indirekte gjennom Egypt. Ifølge Abbas er det hele en maskepi for å splitte de to palestinske enhetene og gi Hamas de facto-anerkjennelse som Gazas herskere. Abbas har gått så langt som å stanse tankbilene med Qatar-betalt brensel i å kjøre inn i Gaza, og han truer de som eventuelt skal pumpe drivstoffet over til Gaza-e-verket med alvorlige represalier. Israel har imidlertid gitt blaffen i Abbas’ trusler og tillatt innførsel av 35.000 liter Qataribetalt diesel til Gazas e-verk foreløpig. Nylig sa en tydelig rasende Abbas at hvis ikke Hamas overlater absolutt all styre og stell – våpen inkludert – til Fatah i løpet av oktober, vil det få «alvorlige konsekvenser». Hvilket i klart språk betyr ytterligere innstramning på pengeoverførsler. Abbas har også nektet å betale for strøm som Israel kontinuerlig sender til Gaza, samt medisiner og lønn til ansatte i administrasjonen. «Hvem er det som blokkerer hvem?» spør en Hamas-leder retorisk.
Dødsspiral
«Det største problemet for en diktator er å fylle undersåttenes mager og tømme hodene deres», har et eller annet vettugt hode sagt, og det er nettopp Hamas’ dilemma: De kan ikke legge ned våpnene, ja, ikke engang stanse andre enda mer voldelige islamistiske organisasjoner i Gaza fra å angripe israelerne. Da tar de heller «aeren» for angrepene. Samtidig vil Hamas gjøre sitt ytterste for å unngå full konflikt med Israel; det sviende slaget i 2014, med over 2000 drepte palestinere og tusener sårede, sitter ennå dypt i. Abbas på sin side ser mer enn gjerne at israelerne gjør jobben for ham og knuser Hamas-regimet. Han gjør det han kan for å gjøre livet for Gazas innbyggere så desperat at de til slutt gjør opprør mot Hamas. Kritikere av statsminister Benyamin Netanyahu mener at det passer «Bibi» fint med en ulmende konflikt i sør, nå når nye valg til Knesset, parlamentet, naermer seg. Heller ikke han ønsker en full krig.
Egypt har ikke lykkes med meglingen mellom Fatah og Hamas foreløpig, Qatar, Tyrkia og Iran har også fingre med i dramaet. Og imens dør mennesker, hundrevis blir såret, praktisk talt hver eneste dag. Samtlige parter er inneforstått med at bare en liten misforståelse, en rakett eller missil som treffer sitt mål skal til for å tenne lunten til eksplosjonen som de faerreste vil ha.
Israel sier seg villig til å bli med på bygging av et avsaltingsanlegg på den vanndesperate sandstripen samt et kloakkrenseanlegg. Qatar sier seg villig til å finansiere utvidelse og driften av et utvidet e-verk i Gaza. Det er snakk om en spesiell havn, eller kai, på Kypros, under israelsk kontroll, som skal lette på Gazas blokkade.
Enda dødeligere
Men skal man tro mediene, rykker krigen mellom Israel og Hamas stadig naermere klokken tolv. Man trenger ikke vaere synsk for å spå at den neste, den femte, krigen mellom partene blir enda dødeligere og omfattende enn de foregående. Og som vanlig, det er sivilbefolkningen på begge sider som vil baere de største tapene.