Et bilde i gangen

Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselig klaer og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klaer. Så legger dere merke til ham med de staselige klaerne og sier: «Vaer så god, her er en god plass», men til den fattige: « Du kan stå der!» eller: « Sett deg her ved føttene mine!» Har dere ikke da skapt et skille blant dere?

( Jakob 2: 1-4).

Da jeg ble 50 år, fikk jeg et bilde av en god venn. Bildet henger i gangen og minner meg daglig om å vaere mer åpen. Bildet forteller meg at jeg må vaere mer ydmyk. At jeg ikke kan vite alt om de menneskene jeg har rundt meg. Jeg har også mine blindsoner. Det er så lett å sette grupper eller folk i bås, låse dem fast i et bilde og behandle dem ut fra mitt eget bilde. Men alle mennesker er mer enn bare det jeg ser. Bildet er fra Kirkens bymisjon og det viser et ansikt og denne teksten: «Alle mennesker er mer enn det du ser».

Det er en setning som også gjelder bildet av deg selv. Heller ikke du kan vite alt om deg selv. Du er mer, du er større, du er vakrere. Kristendommen forteller at mennesket er skapt i Guds bilde.

Dette perspektivet, eller denne sannheten, holder fast dette viktige: Alle mennesker er skapt til å leve et liv i verdighet. Men vi vet at mennesket verdighet i dag er under press. Hver dag blir menneskets verdighet på ulike måter krenket, ved handlinger eller holdninger. Menneskets verdighet må derfor også kjempes frem hver eneste dag. Bildet i gangen fra Kirkens bymisjon får meg til å stoppe opp. Bildet trøster meg. Bildet utfordrer meg.