En god kritisk sans

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem (Matteus 7: 15-16).

Kristendommen har et realistisk syn på mennesket. Ikke kynismen som sier at ingen er til å stole på, heller ikke den supernaive som sier at alle er ute etter å gjøre godt. Mennesket har i seg muligheter til det gode og det onde. Man skal ikke ta alt for god fisk. Det er bra å ha en passe dose med kritisk dømmekraft. Budskapet må testes, eller skulle vi heller si; budskapet må luktes på. Er det god eller dårlig lukt?

De fleste som hørte ordene fra Matteus aller først, var andre generasjons kristne. De var ikke øyenvitner, men de hadde hørt historien om Jesus fra Nasaret, og de tilhørte en lokal kirke. Så kom det frilans-forkynnere på gjennomreise. Det var en sårbar situasjon for en ung kirke. Ville forkynneren dem vel, eller var han ute etter å mele sin egen kake?

Menigheten kunne bli styrket av forkynneren, men det hendte også at folk ble såret og kirken splittet. Kirken fikk noen testspørsmål som de kunne prøve forkynnelsen på. Faller lyset på Jesus eller på forkynneren selv? Ber forkynneren om penger til seg selv, eller vil han gi til de fattige?

Er det mulig for folk å spørre, kommentere og kritisere budskapet? Dette er gode spørsmål å stille til forkynnelse også i dag. Om forkynneren hadde lyset et annet sted enn på Jesus, da ble de bedt om å gå sin vei. Men om de satte lyset på Jesus, da kunne de bli lenge.