Østeuropeere blir for krevende. Nå hentes trailersjåførene utenfor EU. De bor på 4 kvm i åtte uker og tjener 4500 i måneden.
KROSSMOEN: Øst-europeiske trailersjåfører har begynt å protestere mot lønn og arbeidsforhold i internasjonal transport. Da henter transportselskapene folk fra enda fattigere land utenfor EU: Ukraina, Serbia - og Filippinene. Kjøretillatelse får de av polske og baltiske myndigheter.
Vogntoget vinkes inn til kontroll på Krossmoen. Trekkvognen har polsk registreringsnummer. Eierens navn står på døra, det er dansk. Traileren er på vei fra Danmark til Klepp, lastet fra golv til tak med grillbriketter. Bak rattet sitter en liten, tynn mann. Han kommer fra Filippinene, men har oppholdstillatelse i Latvia. Sjefen hans sitter i Romania. Det er han «John» må ringe når Vegvesenet slår fast at lasten har forskjøvet seg.
– Har mat i tre dager
«John» er 49 år. Han forteller at han har kone og tre barn. De er på Filippinene. Selv er han stanset i kontroll på E39 i Rogaland, seks tidssoner unna, og har fått forbud mot å kjøre videre med 24 tonn vogntog til brikettene er lastet over på annen bil og forsvarlig sikret. Om det vil ta én dag, to, fire eller mer for firmaet å sende ny bil, vet «John» ikke. Han vet bare at han må bli på den øde parkeringsplassen til de kommer.
– Jeg har mat til å klare meg i tre dager, sier han med et forsiktig smil og klyver opp i førerhytta igjen. Kontrollørene tar ham ikke automatisk på ordet. De ser mye bekymringsfullt i jobben sin: Sjåfører som blir stanset med overlast eller usikret last og som blir stående på Krossmoen i trefire dager, og som ikke har penger til verken mat eller vann. I sånne tilfeller får de følge til butikken. - Vi er mennesker, sier overingeniør Mohamed Nur Ali, som leder kontrollen.
«John» leverer fra seg papirer. De er i orden. Men på fraktbrevet har noen skrevet at sikring ikke er mulig. Sjåføren sier han protesterte. Men han kjørte til slutt likevel. Juridisk er det hele nå hans ansvar.
«John» har oppholdstillatelse i Latvia, der han etter EUs regler også skal ha bosted. Han sier han ikke har noen annen forbindelse til landet enn at han fikk opplaering der.
– Ettårs-kontrakt
Det er i førerhytta med wunderbaumen «John» bor. Og spiser. Og jobber. Han har jobbet og spist og sovet på sine fire kvadratmeter de siste seks månedene, sier han.
– Jeg har ett års kontrakt. Etter ett år får jeg fri til å dra hjem.
50 tonn og høy risiko
For kontrollørene i Statens Vegvesen er denne situasjonen ganske vanlig. Rundt hver tredje vogntog de sjekker ved stasjonen på Krossmoen ved Egersund, er utenlandsk-registrert. Det er imidlertid ikke lenger mer feil med disse bilene enn med norske vogntog, sier Helge Våge, prosessansvarlig for utekontroll i Region Vest. Men det gjelder ofte andre ting.
Det gjelder ikke minst lønns- og arbeidsforhold som kan påvirke trafikksikkerheten. Trailerne som kommer dundrende langs norske riks- og fylkesveier, veier inntil 50 tonn. Det er en stor fordel at sjåføren er godt opplaert, uthvilt og for øvrig i balanse.
Utenlandske vogntog har dobbelt så stor risiko for møteulykker som norske vogntog - og tre ganger større risiko for å trenge berging, viste en rapport fra Transportøkonomisk institutt i 2016.
– Norske veier er krevende. Vi kjører 40 tonn. Det er ikke akkurat sykkel, sier «Adrian», en rumensk sjåfør i Posten Norges slovakiske datterselskap, Bring Trucking.
Nye sjåfører fra fattige land
Bring Truckings 390 sjåfører er alle østeuropeere, men kjører internasjonal transport på veier i Norden, Nederland og Tyskland. De går på slovakisk lønn, tilsvarende 5500 kroner i måneden - en sjettedel av vanlig norsk sjåførlønn.
Det er sjåførmangel i Europa, ifølge transportbransjen. Man skulle tro at dette ville føre til at de hevet lønningene og bedret arbeidsforholdene for å gjøre yrket attraktivt. Men sånn fungerer ikke internasjonal transport. Når polakker, rumenere og litauere begynner å betakke seg, slik nordmenn tidligere har gjort, henter bedriftene i stedet sjåfører fra land der lønnsnivået er enda lavere.