Bygging av sherpa-stier er svaert god butikk
UNIK ARBEIDSKRAFT: Stibygging med sherpaer har vaert en lønnsom forretning for Geirr Vetti. De siste fem årene har samlet overskudd i selskapet Stibyggjaren AS kommet opp i 19,4 millioner kroner.
Sherpaer fra Nepal har siden 2007 løftet tunge steiner, og bygget og rehabilitert langt over 100 turveier i Norge.
Bak ideen står bergenseren Geirr Vetti, møbelsnekkeren som flyttet til Luster kommune og bygget opp gården Skåri. Her kom han på ideen om å engasjere sherpaer fra Nepal til steinarbeid.
Siden har over hundre sherpaer vaert i Norge og jobbet i fjellet.
I 2013 opprettet Vetti selskapet Stibyggjaren AS, som har vokst år etter år. I fjor var 37 sherpaer engasjert og sto på selskapets lønningsliste. I år er tallet 42.
Mer enn sherpaer
– Resultatene er gode, men vi driver med mye mer enn sherpaer. Vi har gårdsturisme, tømmervirksomhet og kjøp og salg av eiendom både i Bergen og andre steder. Ikke hele overskuddet kommer fra sherpaene, sier Vetti.
Han er eneeier i Stibyggjaren AS, som blant annet har bygd steinstier til Kjerag med sherpahjelp. Også stien til Preikestolen er utbedret med hjelp fra sherpaer fra Nepal.
Hoveddelen av omsetningen i Stibyggjaren er nettopp stibygging. Og det hittil beste året for selskapet var i fjor. Av driftsinntekter på 25,2 millioner kroner var resultatet 4,7 millioner, altså en driftsmargin på nesten 19 prosent.
Lønn er den største utgiftsposten, og her ble det i 2017 betalt ut 13,5 millioner kroner.
– Hvordan er driften blitt så lønnsom?
– Det er jo ingen andre som driver med dette i Norge. Det er en nisje som jeg kom på for 10– 12 år siden. Dessuten har vi vaert heldige med mange av prosjektene våre, sier Vetti, som kan vise til nye turveier til Redningshytten og Stoltzen i hjembyen Bergen.
Lønn til sherpaer
Som daglig leder i Stibyggjaren AS har Vetti tatt ut en inntekt på rundt én million kroner i året.
Resultatet har i løpet av disse fem årene vaert 19,4 millioner kroner, mens selskapet har betalt ut lønninger på til sammen 49,5 millioner kroner.
De fleste engasjerte sherpaene kommer fra landsbyen Khunde, nesten 4000 meter over havet i Khumbudalen.
Faerre oppdrag
– Kunne lønnsutbetalingene til sherpaene vaert høyere ettersom selskapets overskudd er såpass stort?
– Det må i så fall skje i form av bonuser året etter. Driften er usikker fra år til år. Denne sesongen er det fare for at vi ikke får betalt for et av de store oppdragene vi har hatt. Det virker som om oppdragsgiverne ikke har penger. Stibyggjaren AS risikerer å gå på en stor smell. Da er det veldig farlig å vaere bundet av høye lønnskostnader, svarer Vetti.
–Kan den høye lønnsomheten skremme private givere fra å delta i fremtidige prosjekter?
– Private bestemmer selv hva de vil bruke penger på. Men dette er ikke vanlig entreprenørdrift. Jeg går inn i hver sesong uten å ha faste kontrakter i bunn. Det koster å hente inn folk fra Nepal, og det er nødvendig å ha en viss økonomisk sikkerhet i bunn. Det å tjene penger pålegger folk et ansvar. Det ansvaret er jeg beredt til å ta, sier Vetti.
Sherpaene jobber ikke hele året, og sesongen er nå på hell. Men også neste år blir det drift.
– Så langt ser det ut til at det ikke blir like mange oppdrag som i år. Foreløpig er ingen kontrakter i boks. Etter nyttår ringer jeg opp dem som sagt at de har planer, og får klarhet i om prosjektene skal gjennomføres. Først da vet vi hvordan neste år blir, og hvor mange sherpaer fra Nepal det blir jobb til, sier Vetti.