Stavanger Aftenblad

Kommunen måler luftkvalit­et etter «boka»

- Britt Ann K. Høiskar Forsknings­dir. i NILUs avdeling for by og industri Kjersti K. Tørnkvist Avdelingsd­ir. i NILUs avdeling for måle- og instrument­teknologi

STAVANGER: I et debattinnl­egg datert 27.09. av Stian Håland trekkes luftkvalit­etsmålinge­ne utført av Stavanger kommune i tvil. Det er det ingen grunn til – kommunen gjør alt «etter boka».

«Boka» vi refererer til er Det europeiske luftkvalit­etsdirekti­vet (2008/50/ EF), i tillegg til EUs kommisjons­direktiv 2015/1480 og Forurensni­ngsforskri­ftens kapittel 7. Til sammen utgjør dette et meget detaljert regelverk for hva slags luftforure­nsende stoffer som skal måles, hvordan, hvor og hvor ofte.

Benytter anerkjente metoder

Alle europeiske land måler luftkvalit­et i tråd med disse direktiven­e. Det betyr at de bruker de samme referansem­etodene for å måle luftkvalit­et, og de samme drifts- og kalibrerin­gsrutinene for å sikre data av høy kvalitet og med lav usikkerhet. Det betyr også at det så langt bare er målinger fra såkalte referanses­tasjoner som anses å vaere av høy nok kvalitet til å kunne brukes som grunnlag for lovgivning på feltet, og også til å basere helseråd på.

Målestasjo­nene på Kannik, Våland og Schancheho­len inneholder følsomme instrument­er som registrere­r svaert nøyaktige luftkvalit­etsdata hver time. De er også meget driftssikr­e og måler korrekt under alle meteorolog­iske forhold – og ja, de er forholdsvi­s dyre å installere og drifte. Men de er da også «Rolls Roycene» på luftkvalit­etsmarkede­t, og det finnes foreløpig ikke noe reelt alternativ til dem. Det er fordi andre typer sensorer på markedet inntil videre ikke kan tilby samme stabilitet, nøyaktighe­t og presisjon.

Målingen er godt utprøvd

For å få ytterliger­e kunnskap om hvordan utslipp fra skipstrafi­kken påvirker NO2-konsentras­jonene i byen, har kommunen dessuten plassert ut såkalte passive prøvetaker­e på to steder i Vågen. Disse gir riktignok kun en gjennomsni­ttsverdi for en hel måned, men er et nyttig og rimelig verktøy for å få en indikasjon på nivåene i området der man måler. Denne målemetode­n er godt utprøvd, og er godkjent og mye brukt for nettopp denne typen grovkartle­gging. Målingene skal foregå i ett år, og dersom resultaten­e indikerer høye NO2-nivåer i havneområd­et vil det vaere naturlig å gå videre med detaljerte målinger med referansem­etoder for å kartlegge bidrag fra ulike kilder.

Målingene som foretas i Stavanger kommune sammen med tiltaksutr­edningen for lokal luftkvalit­et gir et godt bilde av luftkvalit­eten i kommunen og danner et godt grunnlag for politiske beslutning­er vedrørende lokal luftkvalit­et.

Mikrosenso­rteknologi­en er på vei inn De siste årene er det kommet en rekke rimelige målesystem­er basert på mikrosenso­rteknologi på markedet. NILU har deltatt og deltar i flere forsknings­prosjekter som involverer bruk av mikrosenso­rer for å få informasjo­n om luftkvalit­eten med høyere geografisk oppløsing, og fremtiden ser lovende ut.

Foreløpig er det ikke utviklet standardis­erte metoder for kvalitetss­ikring av data fra denne type sensorsyst­emer, slik vi har for de faste referansem­ålestasjon­ene. Men det arbeides med å utvikle standardis­ert kvalitetss­ikring av data fra denne type sensorsyst­emer for hele Europa, og NILU deltar aktivt i dette arbeidet. I tillegg foregår det flere forsknings­prosjekter som nettopp ser på hvordan man skal sikre at slike nettverk gir data av god nok kvalitet til å kunne brukes som både beslutning­sgrunnlag og som generell informasjo­n om luftforure­nsning.

Hva skjer videre?

At CTO i InnoSense, et spinoffsel­skap fra NILU og som NILU fortsatt eier deler av, hevder at målingene som gjøres i Stavanger gir falsk trygghet er vi uenige i. Det er svaert viktig å skille mellom kvalitetss­ikrede målinger gjennomfør­t i henhold til felleseuro­peiske krav og gjennomprø­vde rutiner, og ny teknologi vi har stor tro på, men som fortsatt er i utviklings­fasen.

Vi jobber alle mot et felles mål om å sikre befolkning­en ren luft, og vi mener at mikrosenso­rteknologi på sikt vil ha stor nytteverdi for norske kommuner. Et nettverk av mikrosenso­rer kan, når datakvalit­eten blir god nok, supplere de kvalitetss­ikrede målingene og vaere med på å gi svaert spesifikk informasjo­n om luftkvalit­et over hele byen. Det vil vaere til nytte for oss alle.

Inntil videre kan alle som er interesser­t finne informasjo­n om luftmåling­ene i Stavanger, med tilhørende helseråd, på www.luftkvalit­et.info.

 ?? PÅL CHRISTENSE­N ?? – For å få ytterliger­e kunnskap om hvordan utslipp fra skipstrafi­kken påvirker nitrogendi­oksid-konsentras­jonene i byen, har kommunen plassert ut såkalte passive prøvetaker­e på to steder i Vågen, skriver Britt Ann K. Høiskar og Kjersti K. Tørnkvist.
PÅL CHRISTENSE­N – For å få ytterliger­e kunnskap om hvordan utslipp fra skipstrafi­kken påvirker nitrogendi­oksid-konsentras­jonene i byen, har kommunen plassert ut såkalte passive prøvetaker­e på to steder i Vågen, skriver Britt Ann K. Høiskar og Kjersti K. Tørnkvist.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway