– Ingen har vondt av litt hardt arbeid

HELGEINTERVJU: Faren var sjømann og moren drev et privat pleiehjem i hjemmet på Rennesøy. Arne Sigve Nylund har tatt med seg verdiene hjemmefra inn i jobben som sjef for norsk sokkel i Equinor.

I slutten av august la Equinor fram sine planer for å fornye norsk sokkel.

Norsk sokkel er i ferd med å bli moden, og selskapet må møte nye utfordringer. Derfor har de oppdatert sitt veikart, og ser nå lenger fram i tid enn tidligere.

Arne Sigve Nylund har reist land og strand den siste tiden for å fortelle om veikartet. Han forteller om stor optimisme for veien videre.

– Vi er på god vei til å nå de mål vi satte oss mot 2030. Nå må vi se forbi det, mot 2040, sier han.

Veikartet skal sørge for at det blir funnet mer olje og gass, at rammebetingelser fortsatt er konkurransedyktige, at de møter klimautfordringene, og at forståelsen for og støtten til industrien fortsatt er der.

Equinor skal gjøre alt, høres det ut som. De skal bore 3000 brønner de neste 20 årene. Det er nesten like mange som de foregående 50 årene. De skal forlenge levetiden på over 20 installasjoner, de skal kutte klimautslippene og de skal bore mellom 20 og 30 letebrønner årlig.

Samtidig skal de bli et bredt energiselskap, de skal utrede havvind og elektrifisering, øke tempoet i digitalisering og bruk av ny teknologi og investere i flere sol- og vindprosjekter.

– Å sikre verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i tiår framover blir ingen enkel oppgave. Vi snakker om større endringer enn noen gang før, sier Nylund.

Livslaere

Nylund ble født på Østhusvik på Rennesøy i 1960, ni år før det første oljefunnet på norsk sokkel.

Der bodde han til han måtte flytte til byen for å begynne på gymnas da han var 16 år.

– Far var sjømann og var mye borte. Mor var hjemme og jobbet hardt. Det laerte meg at ingen har vondt av litt hardt arbeid. Og jeg laerte litt om det å snu litt på kronen. Du må yte før du kan nyte.

Nylunds mor drev, i tillegg til å ta seg av barn og hjem, et privat pleiehjem. Det betydde at eldre mennesker med mentale utfordringer til enhver tid bodde hjemme i huset. De var som en del av familien, sier Nylund.

–Jeg tror dette har hjulpet meg å verdsette også de som ikke er helt A4, og å ha respekt for medmennesker.

Nylund begynte sin karriere i oljå i 1983 som vedlikeholdsingeniør i Mobil. Han ble tidlig leder, og i 1987 kom han bakveien inn i Statoil, etter at de tok over operatøransvaret på Statfjordfeltet.

Han har vaert med på Sleipnerutbyggingen fra den var på tegnebrettet, har vaert plattformsjef på Gullfaks, produksjonssjef på Statfjord B, sjef for Statfjord-feltet. Videre leder for de store feltene i Tampen-området, Statfjord, Gullfaks og Oseberg. Han ledet integreringen av Statoil og Hydros olje- og gassaktivitet, og ble senere sjef for alle landanleggene i Statoil.

Harde beslutninger

Norgessjef har han vaert siden 2014. Nylund sier at han har tatt med seg verdiene fra barndommen også inn i lederrollen.

–Jeg vil ikke vaere en leder som ikke respekterer andre. Alle har forskjellige syn på ting. Vi må derfor ta hensyn til og lytte til andres syn og meninger. En tidligere sjef sa til meg en gang at som leder må du bruke organisasjonen og stole på den. Det har jeg prøvd å ta med meg. Men når en beslutning er tatt, må du og kunne stå hardt ved den.

Og harde beslutninger har det ikke manglet på de siste årene. Nylund fikk så vidt prøvd seg som sjef i de gode tidene, før oljeprisen falt dramatisk fra juni 2014 og kuttrundene i hele industrien begynte.

Nå er det i ferd med å ta seg opp igjen. Med en oljepris på over 80 dollar per fat, tjener Equinor og resten av bransjen gode penger.

Men faren er at iveren for ny aktivitet etter nedgangen under oljekrisen blir for stor, ifølge Arne Sigve Nylund.

– Blir aktiviteten for høy, og vi ikke får en jevn utvikling, kan det føre til en ny prisgalopp. Det store spørsmålet er om vi klarer å laere. Norsk leverandørindustri har gjort en formidabel jobb, og er nå konkurransedyktige også globalt. Det må vi sørge for at fortsetter.

Igjen i bakken

For å nå målet om å begrense oppvarmingen av kloden til 2 grader, er det etter hvert bred enighet om at to tredjedeler av det som er igjen av olje og gass, må ligge igjen i bakken.

Miljøbevegelsen mener derfor at all leting på norsk sokkel, spesielt i nord, er forbundet med uforsvarlig økonomisk risiko. Nylund er likevel ikke bekymret for såkalte stranded assets, eierandeler som plutselig mister sin verdi.

– Alt tyder på at det fortsatt vil vaere behov for olje og økt etterspørsel etter gass i mange tiår framover. Det er kjekt og viktig med fremgangen for sol og vind, men verden har fremdeles også behov for betydelig med olje og gass.

- Vi kan selvfølgelig ta feil på enkelte områder, heller ikke vi har fasiten om framtiden. Men hvert år utarbeider vi våre egne framtidsscenarier for energimarkedene. Og selv i det scenarioet med lavest etterspørsel, vil vi fremdeles ha behov for ny olje og gass siden gamle ressurser tømmes. 50 prosent av oljen går i dag til transportsektoren. Men vi må huske på at av den øvrige halvparten blir mye brukt i petrokjemisk industri, til å lage alt fra plastikk, sjampo, legemidler, møbler, klaer, ja naer sagt alt vi omgir oss med i hverdagen, sier Nylund.

Nylund sier at i dette scenarioet, fram mot 2050, legges det til grunn en oljeetterspørsel som er rundt 60 prosent av dagens nivå. Det betyr likevel at det kan bli behov for 450 milliarder nye fat som må bygges ut.

– Sjefen for energibyrået Fatih Birol sa under ONS at vi i Norge må slutte å ha skyldfølelse for at vi produserer olje og gass. Vi produserer 2 prosent av verdens behov for olje og gass. Nå gjør vi mye med å ta ned klimaavtrykket, i stedet for å stenge ned produksjonen, og vi må redusere utslipp ytterliggere framover.

- Dette ser vi på som ett av våre viktigste bidrag, å sørge for at vår produksjon har lavest mulig utslipp. Vi kan ikke legge vekk det faktum av verden trenger olje og gass, også i tiden framover, sier Nylund.

Gassen

Før sommeren la Oljedirektoratet fram sitt regnskap for gjenvaerende ressurser på norsk sokkel. De hadde invitert letedirektører i Lundin, Aker BP og Equinor. Equinors letedirektør sa at de leter etter det som er kommersielt. De to første var tydelige på at det er olje de leter etter, ikke gass.

Det førte til kritikk fra oljeekspert Bjørn Vidar Lerøen, som skrev i et innlegg at «oljelobbyens påstand har i flere år vaert at norsk sokkel inneholder mye gass, og at gass er et mye bedre alternativ enn kull. Argumentet er sterkt, men det svekkes betydelig når store deler av industrien sier at de ikke er interessert i å lete etter gass».

Nå sier Nylund at Equinor vil ha leting etter gass som et av sine fokusområder.

– Vi er blant annet den nest største leverandøren av gass til Europa, og den største til Storbritannia. Vi har for tiden eksportrekord på gass. Gass fra norsk sokkel er etterspurt i EU, og eksempelvis vet vi at i Kina og Asia ellers vokser gassetterspørselen.

Det ligger et stort utbygd rørtransportsystem fra norsk sokkel, derfor skal vi framover lete etter mer gass. Det er blant annet mer gass i området rundt Aasta Hansteen i Norskehavet, og det er ledig kapasitet i Polarled. I Barentshavet skal vi også prøve å finne gass.

Nok fornybar?

Equinor har fått kritikk for at selskapet ikke investerer nok i fornybar energi. I dag ligger de totale investeringene på rundt 3 prosent. Målet er mellom 15 og 20 prosent innen 2030.

– Det er en kritikk vi hører en del. Men vi er på god vei, og vi må begynne et sted. Det er mye bedre å vaere på vei enn ikke å gjøre noe i det hele tatt. Det tar tid å utvikle dette, både på teknologi, kompetanse og mot energimarkedene, sier Nylund.

Han framholder at det ikke bare er på fornybar energi at selskapet kan bruke kompetansen fra olje og gass. Også innen karbonfangstog lagring og hydrogen er det store muligheter.

– Denne bredden kan også vaere med på å få de unge til å synes vi er attraktive som selskap. Vi har en bredde i det vi holder på med. Vi ser blant annet på hvordan vi kan bruke de flytende Hywind-møllene på Tampen-området og erstatte 35 prosent av energiforbruket der med vindkraft. I tillegg har Equinor nettopp åpnet kontor blant annet i Japan. Der er målet å få et fotfeste i markedet for vindenergi. Og mulighetene er store, dersom vi lykkes med flytende vindmøller.

Livets dessert

Jobben tar mye tid, men Nylund forteller at han også synes det er viktig å klokke ut og ha litt fritid. Da prøver han å trene, å jogge og padle kajakk.

– Fysisk fostring er bra for kropp og sjel. Da får jeg ryddet litt i tankene.

Nylund forteller om familiehytten i Suldal, og om å vaere båtmann. Han har ett barnebarn, en gutt på to år.

– Det er veldig kjekt å se hvordan han utvikler seg og vokser til. Det å få lov til å vaere med på det, er litt som livets dessert, sier han.

Nylund sier at han er skrudd sammen sånn at han mener de fleste bekymringer ikke blir realitet. Så selv om ting er vanskelige, går det som regel bra til slutt.

– Per Fugelli sa: «Hvis vi forventer null risiko og total beskyttelse, blir vi evig redde.» Det er kloke ord.