«22. july»: Sterk, relevant og aktuell
FILM: Med sin 22. juli-film ønsker briten Paul Greengrass å vise verden hvordan fredelige Norge håndterte en grusom terrorhandling.
Til inspirasjon og ettertanke.
22. july: Sjanger: Drama.
Regi: Paul Greengrass.
Manus: Paul Greengrass. Basert på Åsne Seierstads bok «En av oss». Med: Jonas Strand Gravli, Andreas Danielsen Lie, Jon Øigarden, Maria Bock, Thorbjørn Haarr, Seda Witt, Isak Bakli Aglen, Eindride Eidsvold m. fl.
Lengde: 2 timer 24 min.
Kanal: Netflix.
Det har ikke manglet på norske motforestillinger om Paul Greengrass’ Netflix-finansierte spillefilm «22. july» om den mørkeste dagen i nyere norsk historie:
Hvorfor må de norske skuespillerne, som besetter alle rollene, snakke engelsk? Hvorfor skal monsteret Anders Behring Breivik få en såpass stor rolle? Og kunne ikke sårene fått gro mer før en slik film kommer?
Britiske Greengrass er en anerkjent regissør med både journalistisk og dokumentarisk bakgrunn, og med samfunnsaktuelle filmer som «Bloody Sunday» og «United 93» på CV-en. Hans tilnaerming til hendelsene i Norge 22. juli 2011 er ikke først og fremst selve terrorhandlingen som i «Utøya 22. juli», men konsekvensene den fikk etterpå. For enkeltmennesker, men også for det norske samfunnet. Og for de universelle verdiene ytringsfrihet, rettssikkerhet og demokrati.
Skjer stadig igjen
For oss nordmenn, som i størst grad har hendelsene og dekningen av 22. juli under huden, kan det nok gå litt fort i svingene av og til. Filmen forteller altså ikke hele historien, men Greengrass har likevel lyktes i å få fram sitt universelle budskap om en hendelse som stadig skjer igjen i forskjellige nyanser.
Som i Åsne Seierstads bok, som filmen er basert på, er tidslinjen brukt som et sterkt dramaturgisk fortellergrep i den første delen, som omhandler selve terrorhandlingen. Gradvis flyttes fokuset til enkeltskjebnene. Unge Viljar, som ble livstruende skadet foran øynene på sin yngre bror, er fantastisk spilt av Jonas Strand Gravli. Vi følger ham gjennom umenneskelige kampen tilbake til livet, og konsekvensene det har for hans naermeste. Hans lavmaelte vitnemål i rettssaken er et av filmens aller mest gripende øyeblikk.
Andreas Lie Danielsen er også god som Anders Behring Breivik med det han har å spille på: Det ytre bildet vi allerede har av massemorderen.
Inspirerende
På en skrudd måte er «22. juli» faktisk også en oppløftende og inspirerende film.
Når dommen er falt, og Behring Breivik sier til sin advokat at «Det vil komme noen etter meg og fullføre det jeg startet», svarer Lippestad: «Da vil vi, våre barn og deres barn kjempe imot og vinne over dem også».
I «22. july» viser Greengrass for hele verden at den grusomme dagen fikk nordmenn til å stå samlet mot terroristen og det han sto for. Rettsprosessen viser at både ytringsfriheten og det norske demokratiet kom styrket ut, nettopp fordi Behring Breivik fikk en arena der han ble til de grader motsagt.
I en tid der Breivik-tankegrums får stadig større fotfeste, er dette et viktig budskap å nå ut med gjennom gigantkanalen Netflix. For målgruppen er ikke bare norske seere: Med engelsk tale og uten teksting når den nok ut til enda flere. Ikke en dag for tidlig.