Å gi avkall

Slik er det altså: Ingen av dere kan vaere min disippel uten å gi avkall på alt han eier (Lukas 14: 33).

Hvordan skal et menneske i verdens rikeste land leve med disse ordene fra Jesus? Vi kan fristes til å si at de hører ikke hjemme i en tid som vår. At akkurat disse ordene må tolkes ut fra sin tid. Men kanskje hører ordene fra Jesus hjemme også nå.

Hva vil disse ordene deg i dag? Hvor og ti hvem leder Jesu ord deg? Vi bør øve oss i å tenke at alt jordisk er et lån, og at alt en dag skal leveres tilbake. Vi kan derfor øve oss på det gamle ordet forsakelse. Å gi avkall på noe for å gi mer plass til noe annet. Hva er det som er det viktigste i livet ditt akkurat nå? Gi mer plass til det! Hva er det som ikke er meningsfullt, men som du bruker f or mye tid på? Blås i det. Kutt det ut.

Livet er for kort til å brukes på det som du ikke selv mener er viktig. Prioriter. Kast, gi bort, del med de andre det du kan! Selvbeherskelse og måtehold er gamle kristne dyder. Kanskje er de ikke så populaere akkurat nå? Jesus ga avkall på styrke og makt når han bøyde seg ned og vasket disiplenes føtter eller når han lot Pilatus henge ham opp på et kors.

Det å gi avkall var fra en side sett uttrykk for svakhet. I stedet var vaskevannsfat og kors det ytterste tegnet på barmhjertighet. Det var kjaerlighetens gjenskapermakt. Må kjaerligheten fra Gud få stort rom i oss og mellom oss.