Kan klimakampen vinnes?
GJESTEKOMMENTAR:
Vi endrer oss ikke før vi må, og da kan det vaere for sent.
Sist uke la FNs klimapanel frem en ny rapport. Den var ingen hyggelig lesning. Med dagens utslippsnivå kan den globale temperaturen stige med mer enn 1,5 grader så tidlig som i 2030. Klimasaken er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Skal vi klare å løse den, må vi endre oss. Som FNs klimapanel peker på: Endringen må vaere stor, og den må skje hurtig. Klarer vi det? Et åpenbart problem er klimasakens vesen, og hvordan vi mennesker forholder oss til endring.
Når vi må
Det er vanskelig å endre seg når noe går bra. Det gjelder for bedrifter, byer, organisasjoner og mennesker. De fleste mennesker endrer seg ikke før noe går galt. Ofte skjer det ingenting før kroppen, legen, ektefellen eller lommeboka sier stopp. En bedrift går tom for penger, en by mister arbeidsplasser, en person pådrar seg en livsstilssykdom eller blir utbrent. Noe kollapser, og da stopper vi opp og undrer oss over hvorfor ting gikk som de gikk. Vi har fått et problem som vi må forholde oss til. Vi endrer oss ikke nødvendigvis fordi vi har lyst, men fordi vi må.
Endring må til
Skal vi redde kloden fra global oppvarming, må vi endre oss. Vi må endre politikken og samfunnsplanleggingen, og vi må endre våre små daglige vaner. Klimasaken oppfattes som et abstrakt og diffust problem, som ligger en stund inn i fremtiden. Noe kommer til å skje, men vi vet ikke helt hva, og vi vet ikke når.
Forskerne sier at det skal bli mer ekstremvaer, det skal bli tørke og mer regn, avlingene vil slå feil og fisken vil forflytte seg i havet. Men akkurat hvordan dette kommer til å påvirke oss, avhenger av hvilket land du bor i og hvilken landsdel. Klimaproblemene kan skje om noen år, eller de kan skje om flere tiår, ingen vet noe helt sikkert. Klimaproblemet er langsomt. Det blir ikke fryktelig mye verre over natten. Alt dette bidrar til å gjøre oss passive. Og selv om noen klimaproblemer finnes allerede i dag, kan de vaere vanskelig å få øye på for en som ikke er ekspert.
Fordeler
Klimaproblemet er ikke svart-hvitt. Forskerne forteller at mer CO2 gjør at vegetasjonen vokser. Et varmere klima åpner opp for mer matproduksjon i Norge. Snøsmelting i Arktis kan føre til mer skipstrafikk og kortere reiserute mellom Europa og Asia med båt. Det er bra for naeringslivet langs kysten. Og hvem likte ikke den gode og varme sommeren dette året? Det er lett å tenke at klimaproblemet gjelder noen andre, et annet sted på jorda, og ikke oss. Men vi bor alle på den samme kloden.
Fienden
Mennesker har en formidabel evne til å mobilisere når det finnes en synlig ytre fiende. Når et rovdyr og en inntrenger skal fanges, eller en felles motstander skal overvinnes, da stiller vi opp og står sammen. Da blir det dugnad i bygda. Men i klimaspørsmålet finnes det ingen ytre fiende. Det er vi som er fienden. Vi slåss mot oss selv, og alle som har prøvd å endre sine daglige rutiner, vet hvor vanskelig akkurat det kan vaere. Bare prøv å endre morgenrutinene dine, eller prøv å forholde deg annerledes til folk du ikke liker. Det er ikke lett.
Vi har heller ikke vokst opp med klimatrusselen. Den er ikke naturlig for oss. Da jeg var ungdom, slåss vi mot hull i ozonlaget. Hullet var målbart og konkret. Vi byttet ut kjøleskapene, sluttet med spraybokser og fikk jobben gjort. Global oppvarming var det få som snakket om. Nå kommer det heldigvis en ny generasjon som har en annen oppfatning av klimasaken. De har vokst opp med den. Det gir håp.
Tro og tvil
Det største problemet med klimasaken er at det ikke finnes noen enighet internasjonalt. Å få til et forpliktende samarbeid har vist seg å vaere vanskelig. Parisavtalen var en god og viktig begynnelse, men nye signaler fra USAs president skaper uro og gjør det lett å tenke: Hvorfor skal jeg betale rushtidsavgift og bompenger på vei til jobb, samtidig som USA pøser ut klimagasser og ikke vil ta del i klimadugnaden? Hvorfor skal jeg begynne å reise mindre, kjøre mindre bil og spise mindre kjøtt når Kina bygger nye utslippsfarlige fabrikker hver eneste dag?
Og naermest daglig får vi høre argumentene fra klimaskeptikerne. Det går bra, sier de. Det er ikke så farlig. Joda, det blåser en storm, det kommer en tørkeperiode, men slike problemer har verden alltid hatt. De aller fleste forskerne er enige om at klimaendringene er menneskeskapt, men det finnes unntak. Det er uenighet blant forskerne om hvor stort problemet er. Alt dette bidrar til å så tvil, og er det noe som er ødeleggende for endringsmotivasjon, så er det nettopp tvil.
Neste generasjon
Det kan vaere vondt å innrømme at vi er medansvarlige for å ødelegge vår egen planet og våre barns fremtid. Erkjennelsen kan føre til benektelse. Vi benekter noe vi vet eksisterer, fordi vi ikke orker å forholde oss til realitetene. Derfor fortsetter vi som før.
Men vi må ta kampen nå. En dag vil våre barnebarn spørre oss: Hva gjorde du for å forhindre klimakrisen? Jeg ønsker ikke å vaere den som svarer at jeg ikke gjorde noe mens vi ennå hadde sjansen. Det er for de neste generasjonene vi må ta tak. Vi må bli som bonden som leverer fra seg gården til sønnen eller datteren i litt bedre stand enn da han selv overtok den. Noe annet valg har vi ikke.
Vi slåss mot oss selv, og alle som har prøvd å endre sine daglige rutiner, vet hvor vanskelig akkurat det kan vaere.