Er rettssikkerhet viktig i andre land, men ikke i Norge?
KRONIKK: Norge kritiserer andre land for å svekke rettssikkerheten. Samtidig bygger norske myndigheter systematisk ned våre egne domstoler gjennom å strupe ressurstilgangen.
Vi registrerer med dyp bekymring den utvikling som synes å finne sted mellom annet i Polen og Ungarn hvor domstolenes uavhengighet er truet. Den europeiske domstolsorganisasjon har uttalt at Polen ikke lenger har et uavhengig rettssystem. I Ungarn har en plassert regjeringstro dommere i domstolene. En har også begrenset domstolenes prøvelsesrett. Konsekvensen er i siste instans at menneskerettighetene settes under et betydelig press.
Norges holdning overfor andre
Fra norsk side har en gjennom flere år bidratt til demokratibygging mellom annet gjennom Veneziakommisjonen (Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning). Veneziakommisjonen ble etablert etter Berlinmurens fall med formål å bistå land med å etablere grunnlover som gjenspeilte maktfordelingsprinsippet.
Den kjente norske jurist og universitetslaerer Jan Erik Helgesen fikk i 2017 Rettssikkerhetsprisen for sitt bidrag til dette viktige og verdifulle arbeidet.
Fra norsk side har mellom andre statsminister Erna Solberg uttrykt bekymring over situasjonen i Ungarn og Polen. Tendensen er tydelig. Sterke ledere i mange land kombinert med at domstolskontrollen svekkes.
Norge kutter på hjemmebane
På denne bakgrunn er det for oss uforståelig at en fra norske myndigheters side systematisk bygger ned våre egne domstoler gjennom å strupe ressurstilgangen. I en tid hvor grunnleggende rettssikkerhetsverdier utfordres på vårt eget kontinent, svekker en våre egne domstolers mulighet til å utøve et ordentlig håndverk i stedet for å styrke dem. Dette er alvorlig da rettssikkerhet er et ideelt gode en ikke innser verdien av før rettssikkerheten er vesentlig svekket eller borte.
Bakgrunnen for kuttene i domstolenes bevilgninger er regjeringens ABE-reform (avbyråkratisering- og effektiviseringsreform».)
Regjeringen har som målsetting å spare inn 49 millioner på domstolbudsjettet i innevaerende år og naermere en halv milliard frem til utgangen av år 2023. Når vi samtidig vet at 95 prosent av budsjettet til domstolene går til lønn og lokaler, sier det seg selv at dette er dramatisk, og at kuttene må tas på personalsiden.
Den som skal kontrolleres, kutter altså bevilgningene til det organ som skal kontrollere, og da vet vi hvordan det kan gå.
De bevilgende myndigheter synes å mangle grunnleggende forståelse for domstolens funksjon. De dømmende årsverk må etter vår oppfatning organiseres slik at får mulighet til å sette av tilstrekkelig tid både til saksforberedelse, hovedforhandling og domskriving. Det må ikke vaere slik at brukerne av domstolens tjenester sitter med et inntrykk av at det viktigste er å bli fort ferdig. Domstolen skal anvende gjeldende rett, skape ny rett og sikre ivaretakelse av borgernes rettigheter. Dette er en for samfunnet helt avgjørende funksjon, og rammevilkårene for den dømmende makt må derfor vaere på et forsvarlig nivå.
Effekten er tydelig
Norske dommere er lojale embetskvinner og -menn. De er ikke aksjonister som går i demonstrasjonstog og høylytt protesterer. Vi som advokater ser imidlertid tendenser til slitasje hos flere dommere. Noen virker trøtte og irritable. Måten de leder rettsmøtene på og møter partene og oss advokater på, baerer ofte preg av at det er avsatt for lite tid til rettsmøtene. Parter som har stått årevis i domstolskø, opplever i mange tilfeller en stresset og oppjaget atmosfaere, og man kan spørre seg om tiltalte og parter sitter igjen med et inntrykk av å ha fått anledning til å forklare seg fullt ut.
Advokater her ved kontoret har opplevd parter som har stått årevis i domstolskø, og som når de endelig kommer i retten, blir avspist med få minutter til å forklare seg på. Hvis denne utviklingen får fortsette, vil kvaliteten på domstolenes arbeid bli dårligere. En uunngåelig følge av dette er videre at domstolens anseelse svekkes, med de vidtgående følger det får for ro og stabilitet i samfunnet. Domstoler med høy anseelse er vårt fremste vern mot privat rettshåndhevelse. Domstolene må styrkes, ikke svekkes.
Rettssikkerheten lokalt
Overført til lokale forhold ser vi at de dømmende årsverk ved Jaeren tingrett over tid er redusert med 25 prosent. I Stavanger tingrett er realiteten at bemanningen er redusert med tre dommere, fra 20 til 17, i perioden 2016–2018, samt ett og et halvt saksbehandlerårsverk, fra 23 til 21,5. Og dette er, som det fremgår ovenfor, bare begynnelsen.
Vi har allerede både i Jaeren og i Gulating lagmannsrett opplevd at saker er blitt utsatt «grunnet dommermangel», noe som viser at rettssikkerheten allerede er svekket.
Det er å håpe at i alle fall den samlede rogalandsbenken på Stortinget tar dette opp og sørger for at det blir iverksatt umiddelbare strakstiltak for å snu den utviklingen vi er inne i. Slik situasjonen er nå, utfordres selve maktfordelingsprinsippet, og dette vil igjen over kortere tid enn vi liker å tro utgjøre en trussel mot vårt egen samfunnsorden.
Samtlige medarbeidere ved Advokatformaet
Torstrup AS stiller seg bak dette innlegget.