Når viste du sist din sårbarhet?

Lovet vaere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst (2. korinterbrev 1:3-5).

Noen ganger sitter det langt inne å vise sårbarhet. Oftere prøver vi kanskje å vise at vi klarer oppgaver og plikter, og at vi er sånn noenlunde med i det som skjer. Men som mennesker baerer vi ikke bare på styrke. Vi har også en sårbarhet i og ved oss. Vi lever med begrensninger. Og det er som det skal vaere. Jeg tror mange fellesskap ville blitt dypere og varmere om vi oftere også turte å si noe om det vi ikke klarer, det vi kan grue oss for, eller det vi ikke får til.

Dag Hammarskjöld var generalsekretaer i FN i flere år. Han forsøkte å mekle og skape fred og forsoning i en verden som også da var preget av mye krig og uro. Samtidig som han jobbet med storpolitikk, skrev han dagboka som senere kom ut som boka Veimerker. Et sted i boka skriver han dette: «Ved at vi bare viser vår sikkerhet, skaper vi rundt oss en verden av usikkerhet».

Dette er ord til ettertanke.

Jeg synes disiplene til Jesus er gode forbilder, ved at de ikke fremstår som verdensmestere. De stiller spørsmål som vi i ettertid kan tenke er merkelige, de plumper ute i det og lover mer enn de kan holde, de flykter, sviker og svikter. Disiplene er høyst menneskelige. Og det virker aldri som om det er noe problem for Jesus at det er slik. Heldigvis for dem. Og for oss.