Hva er KrFs riktige sak?

LEDER: Norsk politikk er ingen søndagsskole, heller ikke i Kristelig Folkeparti, KrF, men hva skal de felle regjeringen på?

Ikke uventet er veien fram mot det ekstraordinaere landsmøtet 2. november blitt et drama, der det skifter fra sekund til sekund om hvem som har ledelsen. Partileder Knut Arild Hareide møter mer og mer gehør. Likevel er det ikke KrF-landsmøtet som feller regjeringer. Det er uvanlig at regjeringer går utenom stortingsvalg.

Sist gang var da Høyre og Ap felte den skjøre

Bondevik 1-regjeringen på gasskraftsaken vinteren 2000, men det var i Stortinget avstemningen skjedde. Ikke på et landsmøte. Erna Solberg kommer til å regjere til hun får et stortingsflertall mot seg i en viktig nok sak. Ut fra det foreliggende forslaget til statsbudsjett er det vanskelig å se at dette er en sak det er lett for KrF å felle regjeringen på. De mangler gjennomslag i noen viktige saker, men dette er bare agn regjeringen har lagt ut for å ha noe å forhandle om. KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad er en av mange partitopper som mener det er et budsjett som kan forhandles hjem.

Det er derfor ikke utenkelig at statsbudsjettet blir vedtatt og at KrF finner en annen sak å felle regjeringen på. Ut fra KrF-velgernes uvilje mot å felle Erna Solberg, bør det vaere en sak som ligger tett opptil partiets sjel. Da handler det om familiepolitikk, innvandring eller verdispørsmål, ikke om objektsikring.

I forbindelse med forrige ukes arbeidsrettsdom i Høyesterett, der en oppsigelse av en fastlege som ikke ville sette inn spiral ble funnet ugyldig, har KrF funnet seg et verdispørsmål. Saken ble nemlig avgjort ut fra helt spesielle forhold på ansettelsestidspunktet, ikke dagens regler. KrF vil ha regler som gir rett for fastleger å reservere seg av samvittighetsårsaker. Dette er det vanskelig å se at Ap og SV går med på.

Hvis KrF-medlemmene følger sin hyrde, er det likevel begynnelsen på slutten for regjeringen Solberg. Det var dette som var dynamikken i 2000, da Stoltenberg 1 tok over etter Bondevik 1. Stoltenberg hadde få uker tidligere overtatt som Ap’s statsministerkandidat etter Thorbjørn Jagland, og kunne knapt vente på å finne en passende anledning.

Uavhengig av hva de lander på, har KrF hittil hatt en anstendig og åpen prosess. De øvrige partiene prøver å ligge unna, selv om det klør i fingrene til flere høyreprofiler. Og på den andre siden klarte ikke Geir Pollestad (Sp) å holde seg da han gjennom Aftenbladet med brask og bram påstod at KrF-nestleder Olaug Bollestad hadde skjulte motiver for å støtte dagens regjering. Slikt gir ikke en flying start for de rødgrønngule.

Uavhengig av hva de lander på, har KrF hittil hatt en anstendig prosess.

ANDERS MINGE I noen tilfeller har det nesten vaert rørende å se hvordan Hareide og meningsmotstandere har stilt opp sammen. Her Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad på besøk i Rogaland KrF.