Forskningsleder: – Vi bør kutte i oljeproduksjonen

STAVANGER: Faerre letelisenser og en ny statlig avgift på hvert fat olje som produseres på norsk sokkel er både kostnadseffektivt og god klimapolitikk. Det mener ti norske professorer og samfunnsøkonomer.

I dag starter økonomifestivalen Kåkånomics, og en av debattene tar for seg «Oljenaeringen – oppgang eller undergang?».

Professor Klaus Mohn ved UiS skal lede debatten, og blant deltakerne er forskningsleder Taran Faehn ved Statistisk Sentralbyrå. Hun arbeider mye med omstillingen til en mindre petroleumsavhengig og utslippsintensiv økonomi.

Mer enn Paris

– Dersom vi skal bidra til mindre globale utslipp av CO2 enn det vi er forpliktet til gjennom Parisavtalen, så kan kutt i oljeproduksjonen vaere blant tiltakene, sier Faehn til Aftenbladet.

– Avtalen baserer seg på at hvert enkelt land skal redusere utslippene på eget territorium. Ønsker vi å bidra ytterligere til globale utslippskutt, kan dette oppnås blant annet ved å redusere selve oljeproduksjonen.

Sammen med ni andre økonomer har Faehn nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen der spesielt to virkemidler for å få til slike reduksjoner blir drøftet: å dele ut faerre letelisenser og å legge en statlig avgift på utvinning av olje.

– Å dele ut faerre letelisenser kombinert med en statlig avgift på utvinning av olje vil vaere en billig måte å få ned klimagassutslippene globalt. Avgiften per utvunnet enhet bør vaere like stor som avgiften på utslipp fra eget territorium. På den måten vil de minst lønnsomme feltene droppes, samtidig som den økonomiske byrden overføres til oljeselskapene.

De ti økonomene mener at det ikke er et treffsikkert tiltak å endre den omstridte leterefusjonsordningen, den som miljøbevegelsen mener gir altfor gunstige skattevilkår for oljeselskapene. Problemet er at det vil redusere aktiviteten hos oljeselskaper utenfor skatteposisjon, men ikke vil treffe selskaper i skatteposisjon, som typisk er større og etablerte.

– Å redusere norsk oljeutvinning vil gi lavere økonomisk vekst, høyere arbeidsløshet, mindre skatteinntekter – og lavere levestandard?

– Vi ser ikke for oss en dramatisk og plutselig nedgang i oljeproduksjonen som følge av slike klimatiltak fra norsk side. Kutt i oljeutvinningen vil vaere ett av flere virkemidler. Andre tiltak kan vaere investeringer i ny teknologi og investeringer i utviklingsland for å redusere klimagassutslippene der. Hele poenget med å trekke oljekutt inn som et potensielt tiltak er å redusere kostnadene ved klimapolitikken. Slik sett er virkningen positiv for økonomien.

Norske kutt virker Oljenaeringen i Norge mener at det ikke har noen hensikt å redusere produksjonen her hjemme fordi andre land vil øke sin produksjon. Dermed blir utslippene de samme.

– Våre empiriske beregninger tyder på at de globale utslippene vil falle. Det er riktig at en del av den norske produksjonsnedgangen vil bli kompensert av andre oljeprodusenter, men ikke alt, sier Faehn.

– Parisavtalen handler om å redusere utslipp i eget land, og dersom Norge eksporterer mindre olje så får vi ikke noen pluss i boka. Tror du likevel at det er politisk vilje til å innføre tiltak som gjør at vi overoppfyller forpliktelsene våre i Parisavtalen?

– Det tror vi. Regjeringene i Norge har i flere år gjort nettopp det, gjennom for eksempel regnskogsatsingen, sier Faehn. – Men det er viktig å skille mel-

JARLE AASLAND Norge bør utvinne mindre olje selv om vi ikke er forpliktet til å gjøre det gjennom Parisavtalen, mener en gruppe framtredende økonomer.