Tvang i psykiatrien og tull med tall
HELSE: Journalister må slutte å skrive som om tall i seg selv er høye eller lave; tall må alltid settes inn en kontekst før vi kan tillegge dem slik verdi.
kan vi si noe om forekomsten av selvmord i vårt land er høy eller ei. Denne type forskning, hvor man sammenlikner slike tall, er imidlertid svaert vanskelig å gjennomføre fordi det er så mange ukjente faktorer som spiller inn.
Sammenhengen mellom tvang vold
Det samme gjelder bruken av tvang ved Helse Stavanger. For å kunne vurdere om tallet 74 er høyt eller lavt, trenger vi mer informasjon. Vi må vi ta rede på hvor mange pasienter som ble lagt inn ved avdelingen i den aktuelle perioden, men også hvor mange av disse pasientene som hadde aggressivitet, uro og voldsutøvelse som et problem før og under innleggelsen. Hvor mange hadde f.eks. utøvd vold mot pårørende før de ble innlagt? Hvor mange var ruset på illegale stoffer ved innleggelsen? Hvor mange hadde diagnoser som vi vet øker risiko for utøvelse av vold, så som akutte psykoser eller f.eks. manier? Hvor mange forsøk på utøvelse av vold ble forhindret ved de tiltakene man hadde iverksatt?
Man må også relatere tallet 74 til befolkningsgrunnlaget og si noe om forekomst per 100 000 per år og sammenlikne det med tall fra andre land eller distrikter i Norge. Jeg har deltatt i et større forskningsprosjekt i Norge med fokus på dette med forekomst av tvangsinnleggelser og der ser vi at det er svaert vanskelig å få til slike sammenlikninger på en meningsfull måte fordi mange andre land ikke har god forskning på dette området i det hele tatt.
Aftenbladet har samme dag en annen reportasje som handler om at ansatte ved den samme psykiatriske ungdomsavdelingen ser ut til å bli utsatt for stadig mer vold fra pasientene. Det opplyses at antallet tilfeller av alvorlig vold mot ansatte var 41 i 2016, 66 i 2017 og hele 87 i løpet av de første syv månedene i 2018. Dette skjer i samme periode som man har hatt sterkt fokus på å redusere bruken av tvang mot pasientene. Bør det ringe noen bjeller her? Utsetter vi våre egne ansatte for økt risiko ved å ensidig fokusere på at tallene på bruk av tvang skal ned? Man må huske på at behandlingen også har som hensikt å hindre at unge mennesker med alvorlig psykisk lidelse skader andre mens de er syke.
Risiko
Artikkelen i Aftenbladet gir oss ikke nok informasjon til at vi som lesere kan vurdere disse aspektene ved bruk av tvang og voldsutøvelse fra pasientenes side; vi vet ikke om tallet 74 er høyt, lavt eller mer som forventet. Journalister må slutte å skrive som om tall i seg selv kan vaere høye eller lave; tall må alltid settes inn en kontekst for at vi kan tillegge dem noen verdi. Ved ensidig å fokusere på tallene og feilaktig tro at de kan ha en slags absolutt verdi, risikerer vi å utsette syke mennesker for feil behandling.
Det er åpenbart at pasienter med agitasjon, uro og tendens til å utøve vold må få behandling som hindrer dem i å skade seg selv eller andre. Da må man ofte på et eller annet vis utøve tvang; dette er pasienter som ofte har dårlig sykdomsinnsikt og trenger at noen overtar ansvaret for deres liv og handlinger i en periode. Risiko for utøvelse av vold avtar når pasienter med psykoser eller manier blir friskere; såkalte psykiatriske pasienter er ikke farligere enn andre folk når de får god behandling.
Forutsetninger for saklighet
Bruk av tvang er i beste fall god omsorg for en del mennesker som er blitt så syke at de ikke lenger klarer å ivareta seg selv. I verste fall er tvang skadelig dersom den utøves på feil grunnlag og på feil måte. Vi vet at mennesker kan utvikle senskader av å ha blitt utsatt for tvang, men vi vet også at alvorlig vold, og i noen tilfeller selvmord eller drap, skjer fordi ingen grep inn og sørget for at personen fikk behandling. Det er helt åpenbart at vi må tilstrebe riktig bruk av tvang, men det kan føre til alvorlige hendelser dersom vi bruker for lite.
Pressen har et ansvar for å skrive saklig om dette vanskelige temaet, og da må man i det minste presentere og diskutere de ulike tallene på en forståelig måte. Hvis ikke blir det vanskelig å få til en meningsfull diskusjon om temaet bruk av tvang i psykiatrien.