Northug hadde VM-mareritt i mange måneder
LANGRENN: Det ulykksalige fallet på tremila i Sapporo-VM i 2007 hjemsøkte Petter Northug på nattestid i etterkant. I åtte måneder hadde han mareritt om gullet som glapp.
Det røper Northug selv i sin nye bok «Min historie» som kommer i butikkene denne uken.
21 år gammel var den norske VM-debutanten på vei mot det han selv trodde ville bli karrierens første mesterskapsgull som senior. Da det etter hvert så berømte gullrykket skulle settes inn, satte han imidlertid staven på innsiden av skien og gikk hodestups i snøen.
Foran seg måtte han hjelpeløs se tyske Axel Teichmann bli verdensmester foran landsmannen Tobias Angerer og italienske Pietro Piller Cottrer. I tiden som fulgte hadde Northug søvnproblemer.
«Marerittene hadde begynt å komme allerede noen uker etter at jeg kom tilbake til Norge. Alltid det samme: At jeg satte staven feil, og gjenopplevde fallet. Jeg kunne våkne midt på natta, gispe etter luft helt gjennomsvett, og sitte i senga i femten minutter for å roe meg ned, før jeg fikk sove igjen», forteller Northug i boka.
Åtte måneder
Videre innrømmer han at den vonde drømmen og de gjentakende marerittene nektet å slippe taket.
«Etter åtte måneder var de der fortsatt», sier langrennsstjernen.
«Uansett hvor mye jeg prøvde å omstille meg og tenke framover, kom den tilbake i løpet av natta», beskriver han også.
Med til historien hører det at Northug kom hjem fra mesterskapet i Sapporo med gull. På stafetten gikk han Norge inn til en lekende lett seier.
Stafettriumfen leget imidlertid ikke på noen måte såret fallet på tremila hadde forårsaket.
«Det var et lite plaster på et stort sår», beskriver Northug.
Behles blikk
I boka setter han også ord på følelsene og minnene som sitter igjen etter målgangen på den nevnte tremila. Knust av sitt eget fall lå Northug gråtende i målområdet.
Mange kom bort for å trøste, blant dem verdensmester Teichmann og den tyske landslagstreneren Jochen Behle.
«Begge to fortalte meg hvor synd de syntes det var at jeg hadde falt, og ga meg hånda. Men de klarte ikke å skjule det. Det var umulig for dem å ikke vise hvor glade de var. Spesielt treneren, Behle. Det var noe med blikket hans. Han elska hvert sekund», beskriver Northug.
32-åringen legger videre til at han der og da bestemte seg for «at det blikket, det skulle jeg aldri glemme».
Under Liberec-VM to år seinere fikk Northug sin revansje med tre gull. På stafetten parkerte han Teichmann i spurten.
«Etter Liberec følte jeg meg som en ny person. Jeg var lettere til sinns. Jeg sov som et barn», sier Northug i boka. (NTB)