Fellesskapet skal tjene penger på jernbanen

Jernbanen skal frakte folk rundt i landet, ikke penger ut av landet!

17. oktober kunne jernbanedirektoratet meddele at det britiske selskapet GoAhead hadde vunnet anbudsrunden på Sørlandsbanen, Jaerbanen og Arendalsbanen. Det betyr at NSB ikke lenger skal frakte trøtte elever fra hele Rogaland til de flotte skolene langs Jaerbanen, at slitne IKT-arbeidere får en verre reise hjem etter en lang dag på Jåttå, og at jeg må ta farvel med mitt elskede NSB.

Jeg har alltid vaert glad i tog, og som egersunder har toget vaert en viktig åre mellom okka by og det skumle, men også spennende, Stavanger, lenger nord. I min familie har det vaert tradisjon at mormor og morfar tar med seg spente barnebarn på sin første togreise til Naerbø.

Sentralt i min kjaerlighet for toget er derfor operatøren – NSB. Statseide NSB har i en årrekke transportert barn, unge og gamle langs vakre Jaeren, på vei «nordøve» til Stavanger eller bort fra maset og stresset i den lille storbyen.

Mister kontroll

Det viktigste med NSB er at det er vi, folket, som eier togene i fellesskap. Slik kan vi regulere og tilpasse togene vår hverdag og våre visjoner for togets fremtid. Når strekningen nå skal styres av det forhatte Go-Ahead, mister vi denne muligheten. Ikke bare mister vi kontroll over jernbanen, men pengene som tidligere har gått tilbake til fellesskapet vil bli transportert ut av landet.

Toget er best når det transporterer folk dit de skal, og ikke penger ut av landet. Selvfølgelig er ikke NSB perfekt. Jeg har selv sittet timevis i stillestående tog på Ogna, men dette kommer av vedlikeholdsetterslep og manglende prioriteringer fra sittende og tidligere regjeringer. I stedet for å ta ansvar og gi NSB de midlene de trenger, velger de privatisering og slipper inn det togselskapet britene hater like intenst som de elsker landslagsfotball.

Dette er intet mindre enn prakteksempelet på politisk svik og ansvarsfraskrivelse. Selv om regjeringas liberaliseringsbonanza forsetter, er det norske demokratiets styrke at politikken bestemmes av flertallet. Selv om slaget om Jaerbanen er tapt de neste ti årene, kan framtidige regjeringer renasjonalisere jernbanen, men dette er ingen selvfølgelighet om regjeringa får dure på som de vil. EUs Jernbanepakke IV, som skal opp i Stortinget vil vaere sementen som låser regjeringas liberalisering av jernbanen. På denne måten trues det demokratiske prinsippet om at flertallet skal bestemme.

Kjempe med nebb og klør

Vi skal selvsagt kjempe med nebb og klør mot framtidig konkurranseutsetting og høyrepolitikk, men først må vi vinne kampen mot Jernbanepakken. Det handler om hvem som skal styre togene våre, men også hvem som skal styre politikken. Er det demokratisk at mulighetene til å reversere liberaliseringa av jernbanen fjernes? Dette spørsmålet vi alle må stille oss, saerlig rikspolitikerne. Som ung og engasjert vil jeg ikke at sittende regjerings politikk skal låses i uoverskuelig framtid. Det svekker engasjementet, men også demokratiet.