Sjekk den sykkelbanen
HUNDVÅG: En helt ny pumptrackbane skal stimulere til økt sykkelgleder og økte sykkelferdigheter blant barn og unge på Hundvåg.
Opp, ned, opp, ned, opp, ned. Du kan nesten høre de pumpende kroppsbevegelsene som ord. Men selv om det er lett å se at det går opp og ned, er det eneste du hører lyden av sykkeldekk mot nylagt asfalt og heiarop fra jublende ungdom.
– Det var kjempegøy å prøve banen, men litt tungt og utfordrende å holde balansen i alle humpene, sier Helene Bratthammer (12). Hun måtte bruke trøene litt i noen av oppoverbakken, men ellers kom hun stort sett gjennom den 283 meter lange løypa uten å bruke pedalene.
Hun får støtte av de andre elevene fra Hundvåg skole.
– Bra, er dommen fra Elias Safi. Han likte best de mange humpene.
– Kjempebra, sier Rune Alexander Nicolaisen.
– Det er bare å gi bånn gass, legger han til.
Tusen trillebårlass med asfalt Tusen trillebårlass med asfalt er trillet på plass av sterke arbeidskarer fra Nordbø maskin for å gjøre den gamle og forfalne BMX-banen fra 1990-tallet om til en topp moderne pumptrackbane.
– Hvis de hadde brukt vanlige asfaltmaskiner, er de så tunge at det ville det ødelagt humpene, sier Roar Børresen, som er leder for sykkelsatsingen i Stavanger kommune.
Under asfalten er det gamle bildekk og ulike lag med grus og sand som lager alle humpene. Det faste asfaltdekket på toppen utvider bruksområdet og gjør det lettere å bruke andre fremkomstmidler som sparkesykkel, rollerblades og skateboard selv om banen kanskje egner seg aller best for sykkel.
Arbeidet med pumptrackbanen startet i slutten av august, og den sto ferdig for 3–4 uker siden. Prisen lander rett over 1 million kroner, men det inkluderer også opprensking i terrenget rundt og bedre drenering av overvann i området.
– Entreprenøren hadde aldri bygd en slik bane før, så de måtte laere litt underveis, men de laerte veldig fort, sier Børresen.
Hva er en pumptrackbane?
Nå lurer du kanskje på hva en pumptrackbane er? Navnet er ikke spesielt norsk, og det finnes heller ikke i det digitale arkivet til Aftenbladet, som går 125 år tilbake i tid.
På norsk kan det best forklares som en humpete sykkelbane der du skal skape fart og framdrift med pumpende bevegelser opp og ned med kroppen i stedet for å trø med pedalene. Du kan også kalle det for en slags BMXbane i miniatyr som er litt i slekt med gamle BMX-baner fra 1970og 1980-tallet.
Den nye generasjonen
av pumptrackbaner er et relativt nytt fenomen, og de første banene ble bygd i USA og Australia tidlig på 2000-tallet, ifølge nettleksikonet Wikipedia.
– Vi bygger banen for å øke sykkelgleden blant barn og unge. Det er også en bra måte å laere seg sykkelferdigheter på. Her laerer de å behandle og håndtere sykkelen på et avlukket område, og det gjør dem tryggere i trafikken. I tillegg er det bra med bevegelse, og det er viktig å oppmuntre ungdom til å komme seg ut i aktivitet, sier Roar Børresen.
Utformet av landslagstrener Sebastian Kartfjord kan kunsten å kjøre gjennom hele den 283 meter lange banen uten å bruke trøene på sykkelen. Han er tidligere landslagsutøver i BMX, men du trenger ikke komme til kvartfinalen i OL i Beijing, for å ha glede av den nye banen på Hundvåg.
– Målet er at banen skal vaere et naermiljøanlegg som fungerer både for nybegynnere og viderekomne med alle slags sykler. De aller fleste har en sykkel de kan bruke. Jeg kunne nok vaert enda snillere i utformningen, men nå får de testet seg litt på sykkel, sier Kartfjord, som nå er landslagstrener i BMX.
For de som driver med BMX, er basisteknikken velkjent, og pumptrack er i ferd med å bli en egen gren i sykkelmiljøet der både BMX-syklister og terrengsyklister deltar. Banen på Hundvåg ble åpnet av Venstrepolitiker Per A. Thorbjørnsen torsdag ettermiddag og er først og fremst en bane uorganisert aktivitet.
– Vi har brukt noen kroner for å skape liv og røre her på Hundvåg, og dette er først og fremst en lekeplass for syklister, sa Thorbjørnsen i talen før snoren ble klippet.
Han benyttet selv anledningen til å teste banen og kom seg velberget gjennom selv om han ble forbikjørt av mange elever underveis.
– Jeg er rimelig godt trent, men dette var slitsomt, sier Thorbjørnsen etterpå.
– Nå skjønner jeg hvorfor det heter pumptrackbane, sier han og dunker seg på brystet der hjertepumpa slår.