– Bomringene er som røykeloven
KÅKÅNOMICS: – Før kjørte folk tidligere overalt i Oslo sentrum. Ingen vil tilbake dit, sier Kjetil Lund, byråd for Naering og eierskap i Oslo kommune.
Klimapolitikk, bymiljø og veiprising, og ikke minst bompenger, var tema for debatten mellom tre eksperter med ulik bakgrunn under torsdagens samling på Sting Nere under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger.
– Hva synes du om bompengeaksjonene på Nord- Jaeren?
Slik startet debattleder Kristin Aalen møtet, og utfordret Kjetil Lund, byråd for naering og eierskap i Oslo. Han er opprinnelig fra Vigrestad.
– Over stokk og stein
– Jeg ble overrasket over de sterke reaksjonene og mener reaksjonene gikk over stokk og stein.
– Vi må vaere villig til å endre vanene våre og gå over til kollektivtransport for å få ned klimautslippene, sa han.
– Det blir litt bråk en stund, når bompenger og rushtidsavgift innføres. Folk blir sinte, sa han og sammenlignet bompengeinnføring med røykeloven.
–Mange var imot også der, men ingen vil tilbake til slik det var. Dette gjelder også biltrafikken. For eksempel kjørte folk tidligere overalt i Oslo sentrum. Ingen vil tilbake dit, sa Kjetil Lund.
1000 e-poster
– Jeg fikk nesten 1000 e-poster når det ble klart at vi skulle bygge ut bomringer på Nord-Jaeren. To av disse var positive, sa Gottfried Heinzerling, fylkessamferdselssjef i Rogaland fylkeskommune.
– Er det mulig å få bort rushtidsavgiften?
– Blir ordførerne lokalpolitisk enig, kan vi forhandle, sa statsråden da lokaldelegasjonen var på besøk i Oslo like før de nye bomringene ble innført, sa Heinzerling. – Den kan reforhandles, men da må de komme med andre drastiske tiltak for å få ned personbiltransporten, sa han.
Biltrafikken kraftig ned
Han sa også at rushtidsavgift virker, og trafikken i rushtiden har gått ned med 15 prosent på NordJaeren siden bomringene med de 38 mye bomstasjonene åpner for trafikk 1. oktober.
–Samtidig har vi 17 prosent vekst i kollektivtrafikken, sa han.
– Vi har ikke bompenger i København, sa Jens Kramer Mikkelsen, tidligere borgermester København, og tidligere direktør By&Havn.
–Parkeringsrestriksjonen og veiinnsnevringer styrer biltrafikken i Danmarks største by. Skal vi ha bompenger, må vi legge om bilavgiftssystemet, sa han.
– Øk bensinavgiften
Lasse Fridstrøm, forsker i Transportøkonomisk Institutt (TØI) ga uttrykk for at innkrevingssystemet for å få inn bompenger er dyrt.
– Vi bruker 1 milliard på dette i Norge. Det er ikke smart. Legg det heller på bensinavgiften, sa han.
– Så bygger vi en ny, fin vei, investerer masse og tar så mye betalt for å bruke veien, at mange ikke vil bruke den fordi de synes det er for dyrt. Dessuten skaper bomringene en barriere, slik at konkurransen blir uheldig for butikkene som ligger på hver sin side av bomringen, sa han.
– Finnes det et bedre virkemiddel enn bompenger?
–Ja, veiprising via satellitt, svarte Lasse Fridstrøm.
– Veiiprising er et mye bedre system. Har vi én satellitt kan vi kutte ut både årsavgiften og bompengene og heller basere oss på veiprising. Den er også mer rettferdig. Klarer vi å få til et system, der bileier eier dataene, og det bare er sluttinformasjonen som sendes videre, og at systemet er idiotsikkert mot hacking, da er dette veien å gå.
– En smartbrikke kan løsninger, sa han.
– Vi må se om rushtidsavgiften rammer noen som ikke har råd til å kjøre, sa fylkessamferdselssjefen som mener veiprising er problematisk når vi tenker påpersonvernhensyn, sa Heinzerling.
vaere