Himmelsk huskonsert hos Olaug Bollestad
MUSIKK: Det eneste veivalget Olaug Bollestad måtte ta under huskonserten i stua si var om det skulle synges bordvers.
– Jeg ga tydelig beskjed om at denne kvelden var opptatt. Ingen møter eller lange telefonsamtaler. Dette var utrolig viktig for meg, sier Olaug Bollestad.
Nestlederen i KrF står midt i lapskausen av veivalg til høyre eller venstre eller rett fram, men torsdag kveld lot hun delegater vaere delegater, veivalg vaere veivalg og konsentrerte seg om sang, samhold og enkel servering. Disse tre størrelsene er ikke ukjente i KrF-land, men denne kvelden var det konsert det handlet om - midt i hennes egen stue.
Bollestad så et Facebook-innlegg fra Schøld der de spurte etter folk som ville vaere vertskap for huskonserter. Hun meldte seg – og fikk ja. Dermed fikk hun Aril og Aina Schøld på besøk, i tillegg til kjente og ukjente i publikum midt i sin egen stue.
Mindre, mindre!
Ofte vil artister, arrangører og management ha så store arrangementer som mulig. Jo større arena, dess bedre. Har du solgt ut Folken, prøver du deg på Konserthuset, så på DNB Arena og så videre. Tanken bak huskonsertene er å gjøre det motsatte. Lage små, intime konsertopplevelser der man stabler seg i sofaer, på stoler og rundt omkring i stuene til folk. Artistene må klare seg uten store høyttaleranlegg, avansert lysshow, røykmaskiner og andre fikse dopingmidler.
Her skal musikken skrelles ned til sin reneste form. Artist, instrument, publikum og det er det. Pluss den enkle serveringen, som Bollestad sine innebar et lite Sinaifjell av lapper, en himmelsk eplekake og gode mengder kaffi. Nok til å mette nesten 5000.
Torsdag 18. oktober arrangerte selskapet Lifesound seks slike huskonserter i seks ulike byer, samme kveld, samme tid. Dette er ment å vaere starten på en huskonsertserie der interesserte kan melde seg som vertskap. Huseieren, i vårt tilfelle Olaug Bollestad, åpner dørene, setter fram stolene, koker kaffien og sier hei og velkommen. Samtidig som Bollestad hadde en veivalg-velsigna-fri konsert hos seg, spilte andre artister i Oslo, Bergen, Kristiansand, Bryne, Randaberg.
Tett og intimt
– Det skal vaere tett og intimt. Vi ønsker at publikum skal komme tett på artistene og på hverandre. Vi ønsker å gi folk gode musikalske opplevelser. I tillegg håper vi dette konseptet kan bryte ned de høye dørtersklene som finnes i Norge. Her slipper man inn totalt ukjente mennesker i sin egen stue. Man havner på siden av folk man aldri har sett før. Vi har stor tro på at dette kan gi folk sterke musikalske og relasjonelle opplevelser, sier Aril Schøld, arrangør og kveldens hjemme hos-artist på Ålgård.
Sammen med kona Aina Schøld hadde han satt opp et av verdens minste høyttaleranlegg oppå det bollestadske pianoet, der sangboken allerede sto oppslått på «Navnet Jesus». I løpet av en liten time sang de seg gjennom liv og død, glede og sorg, oppturer og nedturer, tro og tvil. Publikum satt så tett at man kunne ant tåfisen til naboen, om ikke hygienen til det bollestadske publikummet hadde vaert så plettfri. Rundt 30 personer - aldeles utsolgt - satt skulder ved skulder, lyttet og sang «Jag vill känna att jag levt mitt liv» fra «Gabriellas song» før kaffiloktå og drøsen tok dem.
– Dette var stort! Det er bare å åpne opp stuene folkens, sa Bollestad, før hun måtte ta kveldens eneste veivalg. Bordvers, eller ikke bordvers (det ble bordvers).
Ei freastonn
– Dette var viktig for meg. Vi trenger fellesskap, og sang og musikk er en glimrende måte å få folk sammen. Hos oss er det Jan Frode (Hr. Bollestad) som har stått for det, men i kveld tenkte jeg at han skulle få litt fri.
– Ryktene på kjøkken sier at maen ikke har hatt helt fri ...
– Haha, nei, det er vel sånn at når damene skal ordne til noe, da må mennene jobbe. Jeg har steikt lappene, så har han gjort resten. Men jeg må si det: Dette konseptet med å ha konserter hjemme hos folk, det er knallgodt. Vi trenger å treffes, vaere sammen, snakke med hverandre og oppleve noe i lag, både med dem vi kjenner fra før og med dem vi ikke kjenner. Her fikk vi alt.
Og for dem som måtte lure: Konserten hjemme hos Olaug Bollestad dreiet verken til høyre eller til venstre. Den var, ifølge publikum, midt i blinken.