Vil skattlegge dyre boliger og sekundaerboliger hardere
KÅKÅNOMICS: Økonomiprofessor Kalle Moene vil flytte skattetrykket fra boliger som folk flest har, til de dyre boligene og sekundaerboligene. Torstein Tvedt Solberg (Ap) vil skattlegge boligspekulantene hardere og ønsker å gi fradragsmuligheter for de som leier bolig.
Torstein Tvedt Solberg fra Rogalandsbenken på Stortinget og Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, deltok i debatten lørdag ettermiddag på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger om temaet: «Hva må gjøres med boligskatten?»
Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) skulle også vaert med, men ifølge debattleder Line Noer Borrevik førte en misforståelse til at hun ikke deltok.
Kåkånomics kaller seg Nordens største og morsomste økonomifestival og startet onsdag. Festivalen ble arrangert første gang i fjor. – Har vi boligskatt i Norge?
– Slik starter debattleder Line Noer Borrevik, samlingen i Vinbaren på Gaffel og Karaffel i Stavanger, og sa at det vi ofte kaller boligskatt her i landet, er eiendomskatt.
Kommunene bestemmer
– Flertallet av kommunene i Norge, har boligskatt, sa professor Kalle Moene.
Han understreket at dette er en skatt som den enkelte kommune selv avgjør om den vil innføre.
I Rogaland har for eksempel Stavanger eiendomsskatt, men ikke Sandnes. I Oslo har de eiendomsskatt, men ikke i nabokommunen Baerum.
Bolig er lavt skattlagt i Norge. Har du ikke netto formue, eller bor i en kommune uten eiendomsskatt, betaler du ikke skatt på boligens verdi.
Rentefradraget og lave eiendomsskatter, sammenliknet med mange andre land, har gjort det gunstig å plassere penger i egen bolig og annen fast eiendom her i landet.
– Privat eiendomsrett er bedre beskyttet mot skattefuten enn vanlige inntektsstrømmer. Det er rart at konfliktene er størst der skattesatsen er lavest, sa Moene og viste til forskjellen mellom inntektsskatt, som er stor i forhold til eiendomsskatt, som bare er noen promille.
– Urettferdig
Tvedt Solberg sa at det er en stor urettferdighet at de som leier bolig ikke kan trekke fra renteutgifter, mens de som eier bolig samlet får 50 milliarder kroner i rabatt.
– De som leier får ikke fradrag, sa stortingsrepresentanten.
Han var ikke fremmed for å gjøre noe med fradragsmulighetene for de som leier bolig, og innføre tiltak for førstegangsetablerere for å gjøre det lettere for denne gruppen å komme inn på boligmarkedet. Mange 50- og 60-åringer har tjent mye på boliginvesteringene.
– Dette er den store generasjons-urettferdigheten, sa Tvedt Solberg.
Kalle Moene understreket at Norge har verdens høyeste selveierrate. Rundt 85 prosent eier sin egen bolig i Norge. I Sverige og i sentraleuropeiske land er det langt flere som leier, sa han.
– Det er derfor folk er så interessert i renten i Norge, fordi de fleste har boliglån. Dette er saernorsk, sa økonomiprofessoren.
Vil ha større bunnfradrag
– Ville du gjort noe med boligskatten i Norge hvis du fikk frie tøyler, Kalle Moene?
– Ja, jeg ville innført en generøst bunnfradrag, gjerne en økning på flere millioner kroner, og flyttet skattetrykket fra boliger som folk flest har til de dyre boligene og sekundaerboligene, sa Moene på spørsmål fra Aftenbladet.
Tvedt-Solberg sa at én av fire boliger i Oslo blir kjøpt av spekulanter. Også Ap-representanten ville gjøre noe med skatten til spekulantene hvis han fikk stortingsflertallet med seg.
Både Moene og Tvedt Solberg var enige om at det er vanskelig å gjøre noe med ligningsverdiene og skattefritaket ved salg av bolig.
Har du eid boligen i minst ett år, og brukt den mest verdifulle delen av egen bolig minst ett år av de siste to årene fra salgsavtale blir inngått, er hele gevinsten skattefri.
Vil ikke få flertall
– Hvorfor kan vi ikke skattlegge gevinst ved salg av bolig?, undret debattlederen.
– Det er vanskelig å gjøre noe med denne bestemmelsen, sa Tvedt Solberg.
– Det er ikke lett å få flertall for dette, sa Kalle Moene. Et slikt vedtak ville ramme de som eier bolig, som han kalte for innsiderne, og de er i flertall.
Heller ikke rentefradraget man får ved boliglån er det politisk vilje til å endre. En av tilhørerne sa det ville vaere politisk selvmord å gjøre noe med dette.
I Norge er boligpolitikken markedsstyrt.
– Husbanken er det eneste verktøyet vi har igjen, og er blitt et sosialpolitisk tiltak, sa Tvedt Solberg som ikke så for seg reformer i boligmarkedet.
Kalle Moene sa at det er lettere å deregulere boligmarkedet, der innsiderne er vinnere, enn å reregulere et boligmarked. Da vil innsiderne vaere taperne, sa han.
Etter andre verdenskrig var det mangel på boliger, og staten subsidierte boligbygging via gunstige lån i Husbanken. Det vokste frem et regulert boligmarked, med prisregulerende bestemmelser.
Boligprisene ble holdt nede, men ofte ble det betalt penger under bordet i tillegg til den regulerte prisen.
– Du ønsker å gi subsidier til de som trenger det. Tidligere ga vi det gjennom Husbanken, men sørget for at hus som fikk Husbanklån var så små at ingen av de rike ville ha disse, sa Moene.