Solgte 5000 billetter i år
STAVANGER: Festivalsjefen kaller økonomifestivalen en suksess, mens milliardaer Kristoffer Stensrud kaller den «et opprør» og kommer med et stikk mot UiS.
– Billettinntektene ligger 40 til 50 prosent over budsjett. Vi har solgt flere enkeltbilletter enn vi hadde trodd kontra festivalpass, til tross for at det var en heftig rabatt på sistnevnte, sier festivalsjef Jan Inge Reilstad.
Lørdagens siste programpost for Kåkånomics gled elegant over i en avslutningsfest som varte til langt på natt. Dagen derpå kunne Reilstad konstatere at økonomifestivalen, som i år ble arrangert for andre gang, hadde tatt et steg framover.
– Deltakerresponsen fra dem som ikke var der i fjor har vaert overveldende positiv, og enkelte har naermeste tryglet om å få komme tilbake neste år, sier festivalsjefen.
– Vanskelig å finne fram Tallene for billettsalget er fortsatt ikke helt klare, men festivalsjef Reilstad tror Kåkånomics hadde rundt 5000 besøkende mellom 17. og 20. oktober. I fjor kom det 4000. 70 arrangementer har stått på programmet, der økonomer, politikere og vanlige borgere har debattert og forhåpentlig laert noe av hverandre. Stifterne i familien Stensrud er de absolutt viktigste bidragsyterne, og står for over en tredjedel av budsjettet til Kåkå.
Skagen Fondene-gründer og milliardaer Kristoffer Stensrud, som ifølge Kapital har en nettoformue på 1,35 milliarder kroner, var godt fornøyd med gjennomføringen av Kåkånomics.
– En refleksjon jeg gjør meg er at programkomiteen har gjort en fantastisk jobb, men publikum har hatt vanskelig for å finne fram, sier Stensrud til Aftenbladet, og legger til: – Vi la opp til en ekstrem valgfrihet med påfølgende ekstremt dårlig samvittighet fordi det var så mange av deltakerne gjestene ikke fikk sett eller hørt. Vi kan kanskje stramme opp til neste år, sier milliardaeren.
Festivalsjef Reilstad omtaler det store programmet som et luksusproblem for publikum og en naturlig del av festivalfølelsen. Han tar likevel med seg tilbakemeldingen til neste års festival.
– Jeg ser for meg at vi har flere ressurser til neste år, et større budsjett og enda bedre program - og forhåpentligvis flere internasjonale stjerner.
– Hvem er drømmestjernen?
– Nobelprisvinner Daniel Kahnemann, sier festivalsjefen.
Aldri tenkt på overskudd Økonomisk er festivalen støttet av stiftelsen Fritt Ord og Stavanger kommune. Kulturrådet støtter Kåkå, men ikke Kåkånomics. Kåkå bidrar med over en million kroner. Festivalsjef Reilstad har fortsatt ikke helt oversikt over hvordan årets festival gikk økonomisk.
– På kostnadssiden har vi ingen oversikt. Vi tar jo en risiko med denne festivalen, selv om denne risikoen sikkert var enda større i fjor, da festivalen var ny. I fjor gikk vi med et stort underskudd, men deler av dette ble dekket inn av overskudd fra Kåkå kverulantkatedralen. Vi har flere samarbeidspartnere i år, men vi trenger enda flere, sier Reilstad.
Kåkå-stifter Stensrud er imidlertid svaert tilfreds med investeringen, og sier han aldri har hatt et overskudd i tankene.
– Vi er en stiftelse og Kåkånomics har alltid vaert et ideelt, ikke-profittsøkende prosjekt. Ytringsfrihet og å gi ulike stemmer en plattform er det som teller for oss, sier Stensrud.
– Er det et paradoks at det er hovedsaklig private midler som må til for å få til en slik festival som fremmer offentlig debatt?
– Jeg tror det er bra, fordi det er et opprør mot det du kan kalle styrte media. Det er et opprør mot en ekstremt skummel konsensus. Festivalen og privat sektor kan løfte problemstillinger man ikke har sett før på en ikkeideologisk basis, sier milliardaeren.
– Hva mener du med en ekstremt skummel konsensus?
– Det er ikke konsensus som skaper nyvinning, sier Stensrud.
– UiS er ikke markante
Også festivalsjef Reilstad skulle ønske at politikerne hadde kommet mer på banen.
– Det er ikke det offentlige som skaper dette, men private midler. Kommunen skrudde ned sitt bidrag i år, og jeg tror faktisk ikke at politikerne skjønner hva vi bidrar med her, sier festivalsjefen.
Stensrud sier han er fornøyd med at Universitet i Stavanger (UiS) har involvert seg enda mer i år.
– Jeg er veldig glad for at de har vaert såpass delaktige som de har vaert, og det er en fantastisk måte for dem å markedsføre seg selv på. Jeg håper de kan ta større del i samfunnsdebatten i Norge fremover – de har ikke vaert veldig markante nasjonalt eller globalt, sier milliardaeren.
Den beskrivelsen kjenner imidlertid ikke UiS-rektor Marit Boyesen seg i.
– Generelt vil jeg si at UiS markerer seg i media og i andre formidlingskanaler innen en rekke tema og fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempler vil vaere store konferanser, kronikker, debattinnlegg, foredrag og kunstneriske bidrag. Et av målene i vår strategi er å delta aktivt i samfunnsdebatten, sier Boyesen.
Kommunen skrudde ned sitt bidrag i år, og jeg tror faktisk ikke at politikerne skjønner hva vi bidrar med her.
Festivalsjef Jan inge Reilstad