Kristian Valen er god på imitasjoner, ikke så mye mer
ANMELDELSE: Fredag kveld gjennomførte Kristian Valen en øving til det som en gang kanskje kan bli et ferdig humorshow i Sandnes.
Åsted Valen: Medvirkende: Kristian Valen og Magnar Birkeland. Sandnes kulturhus, fredag kveld.
Det spesielle med akkurat denne øvingen var imidlertid at den ble framført foran et betalende publikum i et så godt som utsolgt Sandnes kulturhus. Kristian Valen har kalt denne grovskissen til et show. «Åsted Valen», en tittel som er hentet fra en av de blivende sketsjene i showet. Det vil si, det blir kanskje en sketsj, hvis en eller annen klarer å skrive et manus til den.
Henger i løse luften
Selv om «Åsted Valen» umulig kan regnes som et ferdig produkt, er det mye å more seg over. Valen er, som vi vet, veldig flink til å etterligne både dialekter, stemmer og vokalister. Han synger tålelig godt, spesielt når han er Morten Harket. Vi ødelegger neppe spenningen for framtidige publikummere ved å røpe at det er et Harketinnslag her.
Men i likhet med de andre innslagene, henger det foreløpig i løse lufta. Man skal lete ekstremt godt for å finne noe som ligner en rød tråd, en sammenhengende handling, eller en sammenhengende setning, for den saks skyld, i det showutkastet Valen har levert.
Som det seg hør og bør på en øving, kom hovedpersonen litt ut av det rett som det var under fredagens show. Det er bare ham selv og keyboardist Magnar Birkeland på scenen, så da er det mye som står og faller på at den som skal ta seg av snakking og synging husker hva han har tenkt å si. Valen bør nok øve litt på å holde seg til det han snakker om, og ikke ramle ut i stadige digresjoner. Men sånt setter seg sikkert etter hvert.
Det ser i det minste ut til at de har det kjekt sammen på scenen, og begge kommer på låtten rett som det er.
Mangler regi
Det som er det største problemet med dette foreløpige produktet, er at det mangler en overordnet regi.
Tilløpene til vitser er som tatt ut av løse lufta, og de spredte musikalske innslagene er like usammenhengende, selv om mye er fornøyelig og noen ganger også litt morsomt.
Det kan vaere veldig underholdende å se og høre hvor utrolig dyktig Valen er til å etterligne et stort antall kjente vokalister, som nevnte Harket, Michael Jackson, Åge Aleksandersen og Eric Clapton.
Og ideen om å la ulike artister synge sine egne versjoner av en kjent julesang kan sikkert funke greit når vi naermer oss julebordsesongen, spesielt hvis man klarer å etablere en grei grunnpromille i publikum.
Men det er nødt til å dukke opp noen knagger, noen grunner til at musikken dukker opp, en slags sammenheng.
Det holder ikke å gjøre det bare fordi publikum forventer en syngende Valen og fordi han er flink.
For svake tekster
Det samme gjelder de ikke-syngende parodiene. Her hadde det for eksempel gått an å skrive noen tekster som kommenterte noe dagsaktuelt eller som inngikk i en eller annen sammenheng. I stedet har Valen satset på noen få setninger fra hver, men humoren ligger foreløpig bare i hans evne til å etterligne folk så godt, ikke i teksten selv.
På det nåvaerende tidspunkt er det med andre ord mye som må komme på plass for at dette skal kunne fungere som et humorshow. Regi og manus er sikkert et smart sted å starte. Slik det er nå, kan det vanskelig forsvares å selge billetter til dette.
Det er synd, for vi vet jo hvor morsom Valen kan vaere når han er på sitt beste.
Man skal lete ekstremt godt for å finne noe som ligner en rød tråd, en sammenhengende handling, eller en sammenhengende setning, for den saks skyld, i det showutkastet Valen har levert.