Mannen som arresterte Stavangers jøder
SAKPROSA: Viktig bidrag til Stavangers okkupasjonshistorie.
«I skyggen mellom traerne», 362 sider, Spartacus
En junimorgen for seks år siden åpnet forsvarshistoriker Torgeir E. Saeveraas avisen og oppdaget at han var i slekt med en krigsforbryter. Hans grandonkel, John Georg Ekerholt, var ansvarlig for arrestasjonen av jødene i Stavanger-distriktet. Torgeir Saeveraas visste svaert mye om den andre verdenskrig, men familien hadde aldri fortalt at onkel John hadde sendt menn, kvinner og barn til gasskamrene i Auschwitz-Birkenau.
Boken som ble utløst av denne rystende oppdagelsen, handler om mye mer enn mannen som var sjef for Statspolitiet i Stavanger i ett år fra sommeren 1942. Saeveraas, som er forsker ved Forsvarets stabsskole, bruker mye plass på å diskutere de ulike historiske framstillingene av vedtaket om å arrestere alle de norske jødene; var det tyskernes påfunn, eller var det norske bidraget til holocaust initiert av Quisling og kretsen rundt ham? Etter å ha veid fram og tilbake mellom de ulike framstillingene hos Kristian Ottosen, Marte Michelet og Bjarte Bruland, lander han på at initiativet lå hos sjefen for Gestapo i Norge, SS-Sturmbannführer Helmuth Reinhard.
Denne langvarige, og fortsatt uavklarte diskusjonen, har nok en viss historisk interesse, men om det nå var Gestapo som utløste arrestasjonsbølgen, fritar det ikke de norske medhjelperne for skyld.
Mildt straffet
Dette er et vesentlig punkt i framstillingen til Saeveraas. Han bruker mye plass på å sammenlikne grandonkelen med politiinspektør Knut Rød, som sørget for arrestasjon og deportasjon av jødene i Oslo.
Knut Rød gikk helt fri fordi han skulle ha hjulpet Hjemmefronten, en avgjørelse som for mange ennå er en skamplett på rettsoppgjøret. John Ekerholt fikk en mellomlang straff, og ble nokså tidlig benådet. Han var faktisk den av avdelingslederne ved Statspolitiet i Stavanger som fikk desidert mildest straff.
Selv om han personlig var med på å arrestere de jødiske mennene, og var den som undertegnet ordren om å arrestere også de jødiske kvinnene og barna, ble disse handlingene ikke tillagt noen vekt da han ble stilt for retten. Tatt i betraktning at hans etterfølger, Jacob Skaar Pedersen, ble henrettet for å ha slått noen av fangene, er det fortsatt en del av vår felles skam at de jødiske livene talte så lite, også for den gjenreiste norske rettsstaten.
Rystet inn i ryggmargen
Det er derfor ingen grunn til å motsi Saeveraas når han karakteriserer den rollen hans grandonkel spilte under jødeaksjonene i Stavanger-området høsten 1942 som «moralsk, etisk og på alle tenkelige måter utilgivelig.» «I skyggen mellom traerne» er en uvanlig bok, i den forstand at en faghistoriker plasserer sin egen familie og sitt lokalmiljø (Ås i Akershus), inn i en kildekritisk granskning av flere av okkupasjonens viktigste hendelser. Det personlige preget gir framstillingen nerve, men skaper samtidig en viss usikkerhet om hvor mye hans vurderinger er påvirket av det han selv beskriver som en oppdagelse som rystet ham «dypt inn i ryggmargen».
For lesere i Rogaland gir boken uansett et viktig bidrag til vår lokale okkupasjonshistorie. John Georg Ekerholt ledet den store Stavanger-avdelingen av Statspolitiet da beslutningen ble tatt om å flytte sammen med Gestapo i Solvang aldershjem, et vedtak som bidro sterkt til at Statspolitiet her ble mer brutalt enn andre steder. To av de 25 nordmennene som ble henrettet etter krigen, hadde sitt arbeidssted i Eiganesveien 17. Ekerholt var her i kort tid, men etterlot seg lange og dype spor.