Anders Mikalsen orket ikke toppidrettslivet
ISHOCKEY: I 2008 trente han minst 20 timer hver uke. Alt handlet om ishockey før Anders Mikalsen (30) bestemte seg for å si stopp.
– Drømmen var å bli eliteseriespiller, sier Mikalsen som er sønnen til den tidligere ishockeyspilleren, Tore Mikalsen.
Roligere
Tall fra saerforbundene viser at over halvparten av utøverne som driver idrett faller fra i alderen 13 til 19 år. Mikalsen debuterte som eliteseriespiller da han var 20 år, og var med andre ord ikke en av dem som sluttet i tenårene.
Ti år etter at artikkelen sto på trykk i Aftenbladet, møter vi ham på en kafé i Stavanger sentrum. Han er kledd i svart dongeribukse, lys collegegenser og har en veske hengende over skulderen.
Håret, som fortsatt er halvlangt og lyst, er delvis skjult under en svart caps. Hverdagen til 30-åringen er en helt annen nå.
Fire timer trening hver dag, lange reiser for å spille kamper og lite fritid, er byttet ut med familieliv og en stillesittende kontorjobb.
Høsten 2008 fikk det lokale ishockeytalentet sjansen han hadde drømt om i mange år. Mikalsen debuterte for A-laget til Oilers i Siddishallen.
–Jeg var veldig nervøs. Jeg husker jeg var mest opptatt av at jeg ikke skulle falle under lysshowet før kampen, sier Mikalsen og ler.
Mistet motivasjonen
Tiden etter ble ikke helt som han hadde drømt om. Året etter debuten på A-laget begynte Mikalsen å miste motivasjonen. Timevis med trening ukentlig og de lange turene for å spille bortekamper begynte å taere på den unge mannen som på samme tid studerte for å bli petroleumsingeniør.
Toppidrettssatsingen tok for mye tid. Det var så mye annet han ville se og gjøre. Han bestemte seg for å si stopp, og gi opp drømmen om å bli ishockeyspiller i eliteserien.
– Ishockey var gøy helt til det ikke var gøy lenger. Jeg ble lei og trengte noe annet å gjøre, det har jeg ikke angret på. I årene etter har jeg fått tid til å gjøre mye spennende, sier det tidligere talentet og smiler.
Frihetsfølelsen
Han sluttet ikke å spille ishockey helt, men trappet kraftig ned slik at han fikk tid til å gjøre andre ting også. Mikalsen smiler når han forteller om sin andre store hobby, livet som snøbrettkjører. Om gleden og frihetsfølelsen det gir ham å suse nedover snødekte fjellsider omringet av nydelig natur. Han forklarer at da han satset som ishockeyspiller var det et tidsskjema for alt – hvor mange timer han skulle trene, hvor mye hvile han skulle ha.
Alt var planlagt og bestemt. Når han står på snøbrett kan han gjøre det han vil uten planer, krav eller forventninger.
Pappa-liv
Mikalsen har fulgt farens fotspor også når det gjelder karrierevalg, og har funnet seg jobb i oljebransjen. Han er utdannet petroleumsingeniør og jobber for Halliburton i Tananger.
Han trives godt på jobb, men det er på hjemmebane han liker seg aller best for tiden. For fem måneder siden ble han nemlig far til lille Theo, en snill, liten gutt som gir ham mye glede.
– Det er veldig kjekt å vaere far, men ganske travelt også. Det er ikke så mye tid til snøbrettkjøring nå, fritiden min er det Theo som får, sier han og smiler.