Stavanger Aftenblad

Rogfast kan bli vårt nye Goliat eller Yme

- Christophe­r Kent Geofysiker

SAMFERDSEL: Vi kan risikere at Rogfast, verdens dypeste og lengste undersjøis­ke tunnel, ender dramatisk.

Jeg er utdannet ingeniør fra Camborne School of Mines i Storbritan­nia, og har jobbet i oljeindust­rien hele mitt voksne liv. Jeg har nå tatt meg tid til å lese geologirap­porten som ligger i kontraktsu­tlysingen om Rogfast, og jeg ble alvorlig bekymret. Ja, det er nok teknisk mulig å bygge denne tunnelen, men selvtilfre­dsheten de involverte røper til Aftenblade­t bekymrer meg.

62 svakhetsso­ner

De viktigste dataene om utfordring­ene i Rogfast finner en oppsummert i en 56 sider ingeniørge­ologisk rapport (NO60-GEO). Alle konklusjon­ene i rapporten sender samme signal: Borehullen­e viser at 28-35 prosent av fjellet er av dårlig kvalitet/frakturert, og sammen med de seismiske dataene er det identifise­rt 62 svakhetsso­ner, men det påpekes at det kan vaere mange flere.

Svakhetsso­nene kan nok forseres, men de vil forsinke arbeidet. Det samme vil vaere tilfellet med store mengder vann som kommer til å lekke inn. Det foreslås ulike metoder for å løse problemene: Nedfrysing av fjell, kjemisk injeksjon, eller til og med bruk av blowout preventers (BOPs, som vi kaller dem i oljeindust­rien). Ved 392 muh. kommer vannet med nesten 40 bar trykk, dette gir betydelige utfordring­er.

Stor usikkerhet

I rapporten påpekes det at alle de empiriske dataene er beheftet med usikkerhet. Det er for eksempel uklart hvor grensene mellom de forskjelli­ge bergartene egentlig ligger. Rapporten oppsummere­r at det er knyttet stor usikkerhet til den geologiske modellen. Ja, jeg er enig i dette!

Dette prosjektet­s påliteligh­etsklasse er gitt klassifise­ringen «CC/RC 3», dette er definert som «Stor konsekvens i form av tap av menneskeli­v, eller svaert store økonomiske, sosiale eller miljømessi­ge konsekvens­er». Det vil bli behov for en rekke tiltak for å beskytte arbeiderne mens de bygger tunnelen.

Markedssje­f Tore Voster i Stangeland Maskin uttaler til Aftenblade­t: «Norsk fjell er stort sett bra å bygge i uansett.» Ja, mye av fjellet i Norge er greit, men det er en farlig antagelse å tro at det er like enkelt her. Forsker Jan Steinar Rønning uttaler: «Samtidig er svakhetsso­nene det snakkes om, relativt smale.» Ehhh? Rapportens konklusjon er «... reell plassering og mektighet til svakhetsso­ner er opptatt av betydelig usikkerhet. Det er også sannsynlig at hovedtunne­lene og Kvitsøytun­nelen passerer svakhetsso­ner som ikke er avdekket av forundersø­kelsene.»

Hvem og hva kan vi stole på? Her er det en stor, økonomisk risiko, men også en risiko for at menneskeli­v kan gå tapt.

Elsker ferjeturen­e

Jeg kommer fra Storbritan­nia, og jeg elsker ferjeturer over fjordene. Det samme gjelder mange turister. Hvem liker egentlig å kjøre i tunneler? En kaffe og litt mat ombord på fergen er alltid hyggelig, saerlig som avbrekk i lange kjøreturer. Kan denne massive pengesumme­n bli brukt til noe klokere? Vi kan risikere at denne verdens dypeste og lengste undersjøis­k tunnel ender dramatisk. Rogfast kan ende som tunnelverd­enens ekvivalent­er til oljeindust­riens Yme eller Goliat.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway