Rogfast bør settes på vent
SAMFERDSEL: Av og til bør man ta en pause. Et slikt tilfelle har man nå med Rogfast.
De opplysninger vi nå har fått om kvaliteten av fjellet i tunneltraseene, ned til rene løsmasser, tilsier at Rogfast i beste fall kan åpnes i 2028, hvis man beregner 2 år for elektriske anlegg etter at selve tunnelen er ferdig (slik man har gjort for Ryfast). Hvis den dårlige fjellkvalitet sinker fremdriften, og det vil den jo gjøre, snakker vi om flere år i tillegg, og enorme tilleggskostnader.
For Hordfast, med kryssingen av Bjørnafjorden med en flytebro med fire kjørebaner, vil de tekniske løsninger vaere klare i løpet av ett års tid, med ferdig fjordkrysning i 2023. Denne løsningen vil også kunne brukes for en flytebro fra Mortevika til Arsvågen. Denne blir marginalt lenger enn kryssingen over Bjørnafjorden, men det er ikke lengden som er den kritiske faktor, men trygg forankring til sjøbunnen. Her er problemene større for Bjørnafjorden, som er noe dypere. Flytebroen for Rogfast gjør at tiden for trafikantene blir vesentlig kortere enn for en dyp tunnel via Kvitsøy.
Hordfast vil bli tatt i bruk mens man ennå strever med å komme gjennom fjellet i Rogfast.
Dessuten vet vi først når Ryfast er tatt i bruk om løsningen med evakuering av folk i gjennom parallell-tunnelen vil fungere uten monumentale trafikkkorker. Dette slipper man i tunneler av Rennfast-typen, som er brede nok til at trafikken kan kjøre forbi alle kjøretøyer som er stanset, og også snu i tunnelen og kjøre ut der man kjørte inn.
Vi vet strengt tatt ikke
Hvordan det går i superbratte tunneler der all trafikk må stanse når en motor kjører seg varm/brenner, vet vi strengt tatt ikke! Hvis vi tar en pause nå, vil vi høste erfaring med Ryfast, både når det gjelder evakueringssystemet og vegvesenets evne til å lage budsjetter og holde dem.