Nei til ferjefri E39
SAMFERDSEL: Økningen i tungtransport på vei er et miljøpolitisk blindspor.
Bystyremedlem for MDG, Torfinn Ingeborgrud, argumenterer i Aftenbladet 18. oktober godt for at Rogfast bør stoppes («det er fortsatt mulig å dra i nødbremsen»).
Dette handler etter min mening om to grunnleggende spørsmål: y 1) Kan vi fortsette å gjøre alt som er teknisk mulig og tidsbesparende, mens kunnskap om klimakrisen og forpliktelsene til Parisavtalen og nasjonal miljøpolitikk stues vekk i en annen hjernehalvdel? Svaret er nei. y 2) Er slike gigantinvesteringer fornuftig bruk av samfunnets og trafikantenes penger? For Rogfasts vedkommende er det snakk om totalkostnader på 18,8 milliarder kroner, pluss eventuelt de overskridelser som ofte inntreffer.
Jeg er bekymret for at det kan forpurre iallfall to vitale fremtidsmål. For det første livsnødvendige tiltak mot ras og flom, ikke minst i distriktene. For det andre kan det forsinke den nødvendige omlegging av tungtransport til sjø (og jernbane) som uansett må komme.
Stor nedbygging av matjord
Og Rogfast er jo ikke alene. Den henger sammen med planene om fire-felts motorvei fra Søgne til Sandnes, som jeg frykter kan få en meget sentraliserende effekt, kanskje saerlig i Vest-Agder. Pluss stor nedbygging av matjord, mest i Rogaland. Men det er klart, så lenge vogntogtrafikken får lov til å øke og øke, trengs helt andre veier enn dagens (og en del steder må dagens E39 utbedres, det medgir jeg). Men økningen i tungtransport på vei er et miljøpolitisk blindspor.
Verre enn Rogfast er Hordfast, iallfall landskaps- og turistmessig. Som erstatning for ferjestrekningen SandvikvågHalhjem er det planlagt bro fra Stord over Tysnes, som jeg vil beskrive som Sunnhordlands mest idylliske område. Her frykter jeg alvorlig rasering. Dette viser at ikke alle problemer fordunster bare ved å henvise til at bilene snart er fossilfrie!
Og videre bro over Bjørnafjorden. Som riktignok er innaskjaers, men en åpen fjord hvor f. eks. vind og saltdrev kan føre til store vedlikeholdskostnader. Da jeg på 1970-tallet bodde i Sunnhordland, mener jeg å huske at ferja Sandvikvåg-Halhjem tok ca. 70 minutter. I dag tar den 40 minutter – gassdrevet og behagelig, uten risting og diesellukt. Tunellentusiastene synes å overse fremskrittene i ferjeteknologien.
Optimistiske vyer
Store veiprosjekter er ofte drevet fram av optimistiske vyer om naeringsutvikling. Og noen ganger innfris de.
Men nøkternt vurdert er bare ett resultat sikkert, nemlig at det blir raskere å kjøre bil fra A til B! Dette handler ikke om å stoppe utviklingen. Men å hindre at utviklingen stopper oss.