Mye mer enn 50 nyanser av grått
UTSTILLING: Multikunstneren Bernhard Østebø er en kunstner som fortjener større oppmerksomhet.
Sandnes kunstforening: Bernhard Østebø: Improvisasjoner, meditasjoner og konfrontasjoner. Tegning og tresnitt. Til 11. november 2018.
Den lavmaelte haugesunderens utstilling, med den noe klønete tittelen «Improvisasjoner, meditasjoner og konfrontasjoner», fortjener også et større lokale enn hva Sandnes Kunstforening kan tilby. Ingen av aktørene kan klandres for dette.
Hele 16 større og mindre verk har fått plass i det lille utstillingslokalet i KinoKino på Sandnes, uten at det føles kvelende. Det er i seg selv en bragd.
Bernhard Østebøs arbeider består i hovedsak av tegninger i kullstift og kullstøv på papir. men den er slett ingen sort-hvit opplevelse av den grunn.
Kunstneren evner på utmerket vis å hente ut alle de egenskapene en kullbit kan besitte: Fra mettede felter av det sorteste sorte, gjennom alle grader av grått, til bare støvtynne, florlette slør av karbon ligger igjen på det hvite papiret.
Slik skaper han estetiske, drømmeaktige landskap som innbyr til meditasjon. Pigmentene ruller over verkene som tett røyk, eller som lett tåkedriv over myrterreng. Det hele vekker en form for pareidoli eller en rorschach-test. Slik man som barn lå på rygg og lette etter gjenkjennbare mønster i skyene, tar jeg meg i å på samme vis finne assosiasjoner til blomstrende grener av japansk kirsebaertre, steile fjellformasjoner og frådende hav. Slik skyene beger seg over himmelen endrer de imaginaere bildene seg.
Et resultat av en overaktiv fantasi selvsagt, men kunstnerens nonfigurative tegninger inneholder like fullt en opplevelse av tredimensjonalitet og bevegelse. En opplevelse frembragt tildels av nettopp hans evne til å lagvis bygge opp bildene via hele kullets spekter. Slik står han tilbake med harmoniske, eteriske verk; abstrakte men med et snev av noe vagt gjenkjennelig.
Komposisjon og harmoni
Som utstillingstittelen røper, er flere av de utstilte arbeidene blitt til som resultater av et spennende og interessant improvisasjonssamarbeide mellom Østebø og et knippe musikere. Gjennom ulike «sessions» har de sammen improvisert frem verk gjennom lyd og bilde. Prosjektet er dokumentert i filmer som finnes tilgjengelig på kunstnerens hjemmeside.
Saerlig spennende er utstillingens to større arbeider fra samarbeidet mellom Østebø og stavangermusikerne Alf Terje Hana og Line Horneland. Både gjennom prosessen og det ferdige resultatet fremstår arbeidene å finne berøringspunkter i Suiboku, eller det fjerne østens tradisjonelle tusjmalerier fra 1400 tallet.
Spontant veloverveid Gjennom den intuitive prosessen lar Østebø kullstiften bevege seg over papiret, tilsynelatende målløst og tilfeldig, i satser. Som en danser beveger han seg sammen med tonene fra Hanas gitar, og Hornelands underfundige vokal. Musikere og kunstneren driver hverandre videre i et harmonisk samspill. Som en kunstnerisk symbiose sendes og mottas impulser mellom aktørene. Uten en spesifikk pådriver, men snarere gjennom en stadig utveksling og videreforedling av hverandres bidrag.
Gjennom andre serier i utstillingen spiller Østebø på motsetninger mellom det spontane og det veloverveide.
Med utgangspunkt i de førnevnte intuitive, naermest åndelige skildringene, legger han til enda et element gjennom geometriske, harde figurer. Tidvis som mørke objekter, tidvis som lyse spalter eller vinduer i det eteriske landskapet. Slik skapes en overraskende balanse i verkene. Ved å forene det uanstrengte, flyktige og det kalkulerte, gjennomtenkte, lar han motsettingene komplementere hverandre.
Østebøs kunstnerskap har tatt en rekke ulike vendinger gjennom årene. Utstillingen Improvisasjoner, meditasjoner og konfrontasjoner, viser en utvikling i en svaert spennende retning som man med interesse ser utforsket videre.