Hvorfor er norske kvinner så syke?

HELSE: Jeg savner hormonene i sykefravaersdebatten. Selv om det nå er krav om at begge kjønn skal vaere med i medisinsk forskning, er det et stort etterslep.

Norske kvinners sykefravaer fra jobben har fått mye oppmerksomhet i det siste. Åtti prosent mer enn menn er de borte, ifølge journalist Jon Hustad. For gode sykelønnsordninger og slappe holdninger er blitt nevnt som mulige forklaringer. Kan det vaere at vi overser noe som ikke engang Norge kan likestille seg bort fra?

Svangerskap og fødsler

Ifølge forskning som ble presentert på Kåkånomics-festivalen i Stavanger nylig, kan 40 prosent av forskjellen i sykefravaer forklares med forhold knyttet til svangerskap og barnefødsler. En åpenbar forskjell mellom menn og kvinner – selv om den bare gjør seg gjeldende en kort periode av livet, med en gjennomsnittlig fødselsrate på 1,62 barn pr. kvinne.

Noe kan også handle om forhold på arbeidsplassen. Av rundt 400.000 ansatte i «trøste-og-baere-yrker» er naer 90 prosent kvinner. Vi vet at det ikke står 400.000 administrative stillinger og venter på toppen av karrierestigen, slik at de kan slippe å springe så fort og løfte så tungt etter hvert som de naermer seg pensjonsalderen. Og hvis du er halvsjuk og snufsete, er det neppe et godt etisk valg å utsette de syke, gamle eller små menneskene du omgås, for smitte – da kan faktisk en egenmeldingsdag vaere på sin plass.

Men ennå skal det altså vaere en uforklarlig forskjell igjen. Jeg spør meg da om vi har sett nøye nok etter.

Hormoner i heisfart

De som fulgte med i naturfagtimen i sjette klasse, husker at kjønnshormonene hos menn utvikler seg som en modifisert gauss-kurve – bratt oppover i tenårene, litt slakere nedover i andre enden. Vi husker også at kvinnenes hormoner oppfører seg helt annerledes. Ikke én gang i livet, men hver eneste måned i 35 til 40 år, går de i heisfart, fra null til hundre og tilbake igjen. Det er mer enn 400 ganger i løpet av livet – i hovedsak i yrkesaktiv alder. Og når denne fasen er over, følger overgangsalderen – for noen en mager trøst.

Hele systemet av hormoner knyttet til reproduksjon er uhyre fininnstilt og spennende – men har også noen ubehagelige sider. Har vi sjekket grundig hva det betyr for helsen? NRK tok opp menssmerter under overskriften «Det siste tabuet» i 2017 , da flere unge toppidrettsjenter fortalte hvorfor de ikke hadde gjort det så godt som ventet i VM- og OL-sammenheng. Én av fem jenter og kvinner sies å ha «uutholdelige smerter» i forbindelse med menstruasjonen, ifølge Oslo Universitetssykehus. Noen har langt mer alvorlige symptomer. Endometriose, adenomyose og andre «typiske kvinnesykdommer» kan vaere ekstremt smertefulle tilstander. Har du ikke hørt om dem, er det ikke rart - selv kvinner har knapt det hvis de ikke er berørt selv. Dette er ikke akkurat høystatus-tilstander som det blir forsket mye på og snakket mye om, og det kan ta mange år å få riktig diagnose og behandling.

Mannen er normen

Mye medisinsk kunnskap er basert på forskning knyttet til menn, eller forsøk på hanndyr. Det tok lang tid før det ble kjent at hjerteinfarkt ga veldig ulike symptomer hos kvinner og hos menn. Og ennå omtales kvinnenes symptomer ofte som «atypiske». En nylig studie fra USA viste at kvinner som fikk hjerteinfarkt, hadde større risiko for å dø dersom legen var en mann enn hvis det var en kvinnelig lege. Selv om det nå er krav om at begge kjønn skal vaere med i medisinsk forskning, er det et stort etterslep. Kvinnenes hormonsyklus gjør det mer komplisert – og derfor dyrere – å se nøyere etter.

Kanskje henger også andre helseplager og sykdommer som er mer utbredt blant kvinner enn blant menn, sammen med hormonene? Selv i likestillingslandet Norge ser det ut til at standardmennesket i mange sammenhenger er lik mann. Hvis Hustad m.fl. gjorde seg bryet med å ta på noen andre briller, ville de kanskje oppdage at det er noen forskjeller mellom kjønnene som selv ikke Norge kan likestille seg bort fra.