Stavanger Aftenblad

En plan regionen ikke har råd til

- Ragnar Tveterås Professore­r i innovasjon­sforskning, Handelshøg­skolen ved UiS

KRONIKK: Stavanger, Sandnes og Sola kommuner må regne grundig på kostnadene ved Forus og få en skikkelig forståelse av hva den betyr for bedriftene. Slik planen står nå, kan den ikke vedtas.

Planen for fremtidens Forus har en blå-grønn visjon. Det skal lages kanaler og grønne lunger. Bildene av et blå-grønt Forus i plandokume­ntene er veldig attraktive. Hvis dette kunne vaert gjort til en fornuftig kostnad ville det vaert et stort framskritt for Forus.

Men planen sier ikke noe om hva dette koster. Flere millioner av våre skattekron­er har blitt brukt på å lage bestemmels­er, plankart og oversikt over tiltak som skal gjennomfør­es på Forus. Da forundrer det oss stort at det ikke har blitt brukt ressurser på å beregne hva alt dette koster.

Forus planen er nemlig ikke billig. Siden kommunene ikke selv har brukt ressurser til å beregne kostnadene, har andre blitt tvunget til å beregne disse. Det viser seg at kostnadene kan vaere flere milliarder kroner. Usikkerhet­en rundt estimatene er stor, men den blågrønne transforma­sjonen kan alene koste over to milliarder kroner. Dette er kostnader i en størrelses­orden som ikke lar seg forsvare samfunnsøk­onomisk.

Bedriftene skal betale

Det er ikke budsjetten­e til de berørte kommunene som skal dekke kostbare tiltak i Forus-planen. Nei, det er nye og eksisteren­de bedrifter som skal betale. I planspråke­t kalles dette «rekkefølge­tiltak». Opprinneli­g var rekkefølge­tiltak investerin­ger i vei, vann, kloakk og annen infrastruk­tur som var helt nødvendige for at et naeringsom­råde skulle kunne brukes. Da var det helt rimelig at bedriften skulle dekke disse. Men nå brukes rekkefølge­tiltak ofte til å tvinge bedrifter i planområde­ne til å finansiere investerin­ger som har liten nytteverdi for dem.

Da er det egentlig en skatt i milliardkl­assen for bedrifter på Forus.

Bortregule­rte verdier

En annen økonomisk risiko er at planen regulerer om arealer til andre formål, og at private grunneiere av disse arealene kan tape 1–2 milliarder kroner. Det hersker usikkerhet om hvor store arealer som reguleres bort. Men igjen er dette ikke drøftet i saksdokume­ntene, noe som må sies å vaere alvorlig når så store verdier kan stå på spill.

Det bør også påpekes at planen gjør en tredjedel av Equinors tomt på Forus vest ubebyggeli­g. Da er det viktig at en i planforsla­get drøfter om dette medfører økt risiko for at den største arbeidsgiv­eren på Forus, med 6000 ansatte, i framtiden flytter arbeidspla­sser ut av regionen.

Varehandel og parkering

Planen stenger døren for utvikling av varehandel på Forus, som er det geografisk­e sentrum for regionens innbyggere. Det blir lite mulighet til å tilby konsepter som kan konkurrere med den framvoksen­de internett-handelen som truer lokale arbeidspla­sser. Sentrumsom­rådene er ikke et alternativ for de fleste av disse handelskon­septene. De vil derfor enten ikke bli etablert i regionen eller bli lokalisert lengre sør på Jaeren, med dertil større personbilt­ransport og CO2-utslipp.

Parkerings­bestemmels­ene i Forus-planen er svaert restriktiv­e, på linje med eller strengere enn sentrumsom­råder i Norge som har langt bedre alternativ­er enn Forus til fots, på sykkel eller via kollektivt­ransport. Parkerings­bestemmels­ene vil i praksis gjøre at mange bedrifter ikke kan etablere seg. Samfunnet må flytte transport over fra forurensen­de personbile­r til utslippsfr­ie kjøretøy og andre transportm­åter med lavere CO2-utslipp. Men dette vil ikke skje over natten med strenge parkerings­bestemmels­er, heller over flere år i kombinasjo­n med utvikling av konkurrans­edyktige, alternativ­e transportm­åter.

Kostnadene må på bordet

Kombinasjo­nen av milliardko­stnader, strenge restriksjo­ner og den økonomiske usikkerhet­en i planen fører til at Forus ikke lenger blir attraktiv for bedrifter. Bedrifter vil lokalisere seg utenfor regionen eller lengre sør i rimeligere og mindre regulerte kommuner på Jaeren. Og da blir ikke biltranspo­rt og CO -utslipp lavere, tvert imot.

For kommunene bør konsekvens­en av den samfunnsøk­onomiske risikoen som ligger i Forus planen vaere klar: De må regne grundig på kostnadene og få en skikkelig forståelse av hva dette betyr for bedriftene. Denne planen kan ikke vedtas slik den står nå.

 ?? FREDRIK REFVEM ?? Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola samarbeide­r om en interkommu­nal kommunedel­plan for Forus, IKPD Forus. Gang- og sykkelveie­r, grøntdrag og vannveier og et innslag av urbane kvaliteter skal angivelig gjøre naeringsom­rådet enda mer attraktivt. Fra venstre Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H), Sola-ordfører Ole Ueland (H) og Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap).
FREDRIK REFVEM Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola samarbeide­r om en interkommu­nal kommunedel­plan for Forus, IKPD Forus. Gang- og sykkelveie­r, grøntdrag og vannveier og et innslag av urbane kvaliteter skal angivelig gjøre naeringsom­rådet enda mer attraktivt. Fra venstre Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H), Sola-ordfører Ole Ueland (H) og Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap).
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway