Portrett av et sønderrevet land
BOK: Den amerikanske drømmen lever fortsatt, men for mange er den blitt vond. Thor Steinhovdens bok «Det amerikanske marerittet» maler et godt portrett av dagens USA og vever et dystopisk bakteppe for framtiden.
Thor Steinhovden:Det amerikanske marerittet. Sakprosa. 254 sider. Res Publica.
«Det er ikke Trump som har skapt dagens kaos, det er kaoset som har skapt Trump», skriver Steinhovden. Sidene er spekket med skarpe og velformulerte observasjoner som sammen med spennende episoder drar oss gjennom USAs moderne, politiske historie og til slutt ender opp i en trailerpark. Der møter vi den amerikanske drømmens siste håpefulle: De ulovlige immigrantene som tar seg over grensen fra Mexico.
Skurken i boka heter Newt Gingrich, mannen som var leder for Republikanerne i kongressen fra 1995 til 1999 og som systematisk bidro til å forverre forholdet mellom Demokratene og Republikanerne, slik at amerikansk politikk ikke lenger handler om hva de to partiene er uenige om, men om hvordan de er uenige. Forfatteren forklarer pedagogisk hvordan dette samarbeidsvakuumet er blitt større og større og i verste fall har fått hele statsapparatet til å gå i stå.
Negativ utvikling
Han får også fram hvordan USAs traumatiske 1960-tall fortsatt dikterer dagens politikk. Borgerrettighetskampen rev Demokratene i stykker og overlot Sørstatene til Republikanerne. Steinhovden illustrerer dette med Alabama-guvernør George Wallace sitt «segregering i dag, segregering i morgen, segregering for alltid». Den konservative sørstatsdemokraten prøvde å stanse immatrikuleringen av svarte studenter ved University of Alabama i 1963, bare for å bli nedkjempet av sin egen president Kennedy. Wallace var en klassisk New Deal-demokrat som også, vil denne anmelderen mene, var reinspikket rasist. Steinhovden trekker tråder fra sørstatsdemokratene som var konservative til beinet, men tilhengere av et velfungerende statsapparat, til vår tids populister. Han trekker spesielt fram Marine Le Pen og ikke minst - når det kommer til strategi – Donald Trump.
Slik forklarer Steinhovden hvordan dagens polariserte USA er et resultat av prosesser som har fått lov til å utvikle seg over flere tiår. Ikke minst peker han på utviklingen innen media, der framveksten av alternative (høyreorienterte) kanaler på nettet har bidratt til å svekke den felles virkelighetsforståelsen.
Som en av Steinhovdens mange kilder forteller: «Bestefars (republikanske) parti eksisterer ikke lenger. Det ble kidnappet av ekstreme evangeliske kristne og Tea Party-bevegelsen. Det ble infiltrert av antisemitter og rasister i samme slengen».
Når forfatteren drar linjene tilbake til Tyskland på slutten av 1920-tallet og 1930-tallet maler han ettertrykkelig fanden på veggen.
Nasjonens idé
Alt er heldigvis ikke like negativt. Et stort flertall av innbyggerne i USA mener at den amerikanske drømmen er oppnåelig for dem. Dette er et sentralt poeng i USAs nasjonale idé: Friheten til selv å velge hvordan man vil leve og muligheten til å skape sin egen framtid.
Kanskje det som gjør den amerikanske drømmen til nettopp en drøm, er at den ikke lover noe bestemt utfall. Steinhovden lar førsteamanuensis Hilde Restad ved Bjørknes Høyskole si det slik: – Den amerikanske drømmen er et håp og en tro som skal fullbyrdes en gang i framtiden.
Slik kan drømmen om Amerika tillegges en religiøs dimensjon.
Fra vondt til verre
I en nasjon der lederne for de 350 største selskapene har inntekter som er 300 ganger høyere enn gjennomsnittsinntekten til de ansatte i bedriftene de jobber for, er det vanskelig å se at den amerikanske drømmen skal vaere like oppnåelig for alle. Forskjellene øker og øker på alle vis og områder, og reduserer samtidig den sosiale mobiliteten.
Med Trump i Det hvite hus er USA i ferd med å gå fra vondt til verre. Steinhovden viser hvordan USA ikke bare er i ferd med å bli Republikanerne mot Demokratene, men by mot land, svarte mot hvite og liberale mot konservative.
«Det amerikanske marerittet» anbefales til alle som er interessert i USA. Steinhovden skriver godt og har levert en bok som fortjener å bli lest langt utenfor amerikansk-politikk-nerdesegmentet. Den er lettforståelig og lesevennlig. Og så er jo timingen den beste - like før tidenes viktigste mellomvalg i USA.