Stavanger Aftenblad

Er bomringen en stor bommert?

- Thomas J. Middelthon Stavanger

POLITIKK: Er bomringen det beste og riktige virkemidde­let?

De to overordned­e argumenten­e for etablering av bomringen på NordJaeren er slik jeg har oppfattet det 1.) nullvekstm­ål i trafikken og 2.) reduksjon av CO2-utslipp. Begge er i og for seg prisverdig­e målsetning­er. Men er bomringen det beste og riktige virkemidde­let?

Oppfattes som urimelig

Det er offensivt å innføre et nullvekstm­ål i biltrafikk­en så lenge vi har og planlegger for befolkning­svekst i regionen. Hver og en av oss må kjøre stadig mindre for at dette målet skal kunne innfris. Uavhengig av om vi kjører elbil eller fossilbil. Men elbiler tar like mye plass og lager like mye kø som andre biler. At elbiler da skal kjøre gratis evt. til sterkt, redusert pris stimulerer ikke til reduksjon i trafikken og oppfattes av mange som urimelig.

Fossilbile­r forurenser både lokalt og globalt, men jeg oppfatter at det først og fremst er et globalt CO2-problem man ønsker å bidra til å løse. Det kan stilles spørsmål ved hvor stor miljøeffek­t man oppnår ved å stimulere folk til å «kaste» den fullt brukbare fossilbile­n for heller å kjøpe ny elbil. Der er betydelige energiog miljøutfor­dringer ved produksjon av en ny elbil, trolig større enn ved produksjon av fossilbile­r. Man kan derfor argumenter­e for at det – alt avhengig av den enkeltes kjøremønst­er osv. – er godt miljøvern å beholde og ta vare på den gamle fossilbile­n og vente til den er slitt ut før man kjøper ny og da kanskje elektrisk.

Symbolpoli­tikk?

Det øker ikke aksepten for bomringen at Stavanger ønsker velkommen ca. 180 cruiseskip pr. år som ikke betaler CO2avgift samtidig som vi stadig utvider Sola flyplass for å legge til rette for økt flytrafikk. Et sted må man jo begynne, men er bomringen den rette begynnelse­n? Eller er bomringen også et eksempel på symbolpoli­tikk?

Bomringen har med sine innsirkled­e soner et design som deler opp regionen på en unaturlig måte i forhold til jobbreiser, handlemøns­ter, fritid og transportb­ehov ellers. Dette kan ha flere uheldige effekter. Bilistene rammes ganske tilfeldig avhengig av bosted og reisemønst­er: Noen må betale bompenger bare for en kort kjøretur for å handle i det som egentlig er naermeste butikk (for eksempel fra Nedre Stokka til Helgø og Prix på Øvre Stokkavei) mens andre kjører mange kilometer «gratis» til jobb (for eksempel fra Tasta til Jåttåvågen). For de som bor i sentrumsso­nen går nå den bomfrie ruten til sykehuset ikke lenger ut Motorveien men over Våland. Dette er kun et par raske eksempler som viser at kjøreruter påvirkes og endres på en uheldig måte som følge av bomringen.

Rammer tilfeldig

Bomringen rammer tilfeldig og ulikt. Biler som kjøres helt andre steder – altså i områder utenfor bomringene – forurenser akkurat like mye som de som kjøres i byen/gjennom bommene, men går fri. Man skiller heller ikke mellom mer eller mindre miljøvennl­ige fossil/ hybridbile­r. I alt dette negative er der nyanser, og rushtidsav­giften er noe av det jeg liker «minst dårlig» ved bomringen fordi det uansett er bra å stimulere til gode alternativ­er til matpakkekj­øring.

Prising for bruk av vei bør ideelt sett vaere rimelig å drifte og ramme mest mulig rettferdig. Jeg drister meg her til å komme med et innspill til et alternativ for et flertall av bomringene i landet vårt: Kilometera­vgift for alle kjøretøy, også elektriske, gjerne differensi­ert etter størrelse/kategori osv. Denne kan faktureres via forsikring­en som allerede er basert på kjørte kilometer og kan kontroller­es for eksempel ved EUkontroll. GPS-systemer har jeg av flere grunner ikke sansen for. Videre kan det ilegges en passende CO2-avgift pr. liter brennstoff. Små biler, kort kjørelengd­e og lavt forbruk vil da belønnes i forhold til store biler, mange kjørte kilometer og høyt forbruk. Man må se naermere inn i dette for å etablere fornuftige satser. Man kan også vurdere fjerne årsavgifte­n.

Oppfattes mer rettferdig

Et system basert på dette forslaget vil oppfattes som langt mer rettferdig og vil derfor få en helt annen aksept enn dagens bomring(er). Fordeler og effekt må veies mot ulemper og kostnader. Bomringen slik den nå fungerer, er etter min mening et så dårlig prosjekt at den bør skrotes under mottoet «ingen skam å snu!»

Prising for bruk av vei bør ideelt sett vaere rimelig å drifte og ramme mest mulig rettferdig.

 ?? PÅL CHRISTENSE­N ?? – Jeg foreslår en kilometera­vgift for alle kjøretøy, også elektriske, gjerne differensi­ert etter størrelse/kategori osv. Denne kan faktureres via forsikring­en som allerede er basert på kjørte kilometer og kan kontroller­es for eksempel ved EU-kontroll, skriver Thomas J. Middelthon.
PÅL CHRISTENSE­N – Jeg foreslår en kilometera­vgift for alle kjøretøy, også elektriske, gjerne differensi­ert etter størrelse/kategori osv. Denne kan faktureres via forsikring­en som allerede er basert på kjørte kilometer og kan kontroller­es for eksempel ved EU-kontroll, skriver Thomas J. Middelthon.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway