Av nåde er dere frelst

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem (Efeserne 2: 8-10).

En gang sto jeg sammen med en gruppe konfirmanter på Kilden kjøpesenter i Hillevåg og delte ut gratis poser med kaffe. Kaffen var en såkalt Fairtrade kaffe, en kaffe der kaffebøndene hadde fått en rettferdig pris for arbeidet og produktet sitt. Det var en underlig opplevelse å stå der midt i flokken av travle mennesker. For ingen viste noe saerlig interesse for å ta imot. Noen var uinteresserte, andre var mistenksomme, noen tok imot uten å takke, og noen ytterst få tok imot kaffen, takket og ville høre mer om hva dette var for noe. Kanskje lever vi i en kultur der vi sjelden får noe som er gratis. Selv det beste tilbud har en eller annen betaling helt nederst knyttet til seg.

Evangeliet, historien om Jesus Kristus er noe som legges i menneskets tomme hender. Ja, mer enn historien om Jesus Kristus. Selve Kristus legges i våre hender når vi feirer nattverd i kirkene våre. Paulus skriver mye om dette. Gjentatte ganger minner han den unge kirken om at de får en gave. En skatt blir lagt i våre hender. Gratis. Av nåde. Noen kan kjenne at de ikke er verdige til å ta imot denne gaven. At huset deres skulle vaert mer i orden og mer på stell for at Jesus skulle slå seg ned der. Men det er ikke slik evangeliet er. Mennesket er frelst av nåde, ved tro. Det betyr at der du er nå, der er også Gud. Som gave. Som en god venn. For å si det med Søren Kierkegaard:

Det er ikke bare en gang i fortiden Gud har elsket oss. Det er i hvert eneste av livets øyeblikk.