Nok er nok!

DRØSET: Gjennom hele mitt liv har jeg vaert tvunget til å følge skjebnens dunkle irrganger.

Jeg er for eksempel en av de mange som ikke mottar noen form for støtte fra det norske helsevesenet, noe jeg finner bunnløst urettferdig.

Gutter med lopper i blodet har ADHD eller en annen fancy bokstavdiagnose. Og hvor er det blitt av alle damene med frynsete nerver? Jo, de er blitt bipolare, og verker de i en muskel har de sikkert fibromyalgi også.

Dette er dypt krenkende for oss friske som må slite med kronisk mangel på smerter og full arbeidsførhet.

Alle får diagnoser unntatt oss, og det trenger ikke vaere vår egen feil engang. Vi kan jo vaere genetisk disponert for dette.

Men nå skal det bli slutt på urettferdigheten! Nå er det på tide at vi friske stifter vårt eget landsforbund og får støtte fra staten.

Derfor må vi diagnostiseres. For mitt eget vedkommende lider jeg av Kronisk Diagnosefri Syndrom, altså KDS. Jeg må ha rett på en del statsstøtte for dette.

Noen friskedager, for eksempel, ville ikke vaere å kimse av. I det minste tre-dagers egenfriskmeldinger uten trekk i lønna. Dette kan helt sikkert vi friske få til, om vi bare oppretter Kronisk Diagnosefries Landsforbund (KDL).

Og hva med noen skikkelig gode parkeringsplasser?

Alltid må vi som lider av KDS ta til takke med parkeringsplassene som er lengst unna inngangsdøra, bare for at de halte og blinde bilistene skal kunne kjøre til døra. Det er ikke rettferdig.

Dessuten er det sjelden de bruker disse parkeringsplassene vi skattebetalere har spandert på dem. De sitter hjemme og ler, mens vi kronisk diagnosefrie må slepe oss rundt på jakt etter en lovlig parkeringsplass, etter å ha blødd bompenger ut gjennom lommeboka hele dagen.

Dag etter dag. Uke etter uke. Dette er utrolig krenkende.

Nok er nok!

Tenk på oss som lider av kronisk mangel på smerter og full arbeidsførhet.