Politikerhets truer demokratiet

POLITIKK: Det bekymrer meg at folk som slenger rundt seg med grove og usaklige karakteristikker av politikere, til syvende og sist kan undergrave demokratiet de aller fleste av oss verdsetter høyt.

Er jeg «hjernedød?» Er jeg «idiot?» «Inkompetent?»Tenker jeg bare på «å mele min egen kake?» Har jeg «feite fingre jeg stikker ned i andres lommebok?» Har jeg skyhøy lønn som politiker? Kjører jeg gratis gjennom bomringene? Er jeg «født med sølvskje i munnen uten evne til å forstå vanlige folk?» Ønsker jeg å lukke alle politiske møter slik at ingen skal få vite hva vi driver med? Driver jeg bare «og prater piss?» Er jeg «fullstendig udemokratisk?» Jeg må sannelig undres over beskrivelsene som hagler over politikere generelt i disse dager, spesielt fra en del bompengemotstandere.

Folkevalgt i over 40 år

Jeg har vaert folkevalgt i ulike roller i over 40 år. Altfor lenge vil mange mene, men jeg har nå blitt overtalt til å stille til valg, og velgerne har stemt på meg gang etter gang, og jeg har gjort det fordi jeg synes det er en plikt å delta og å ta medansvar for fellesskapet.

Jeg er ikke ekspert på alle områder. Men jeg har gjennom tusenvis av timer etter beste evne søkt å sette meg inn i saker som spenner over hele det politiske arbeidsområdet. Jeg har engasjert meg spesielt i saker som gjelder eldreomsorg, barn og unge, og det å gjøre kulturtilbud tilgjengelige for alle. Og jeg er stolt over å kunne si at jeg har bidratt på noen viktige områder.

Jeg har møtt og snakket med mange tusen velgere opp gjennom årene. Hørt på dem, i mange tilfeller fulgt opp ønskene de kommer med, men også i mange tilfeller måttet si nei. Slik er det politiske livet.

Litt kjeft har det blitt av og til, det må vi tåle. Men slike karakteristikker som vi får nå?

Gjør sitt beste

Jeg har også kjent og arbeidet sammen med sikkert flere hundre andre politikere i årenes løp.

Og med hånden på hjertet: De aller fleste, uavhengig av parti, er redelige, alminnelige folk som prøver å gjøre sitt beste for at samfunnet skal utvikle seg på en god måte. At vi er uenige om virkemidlene, får så vaere.

Voksne skal vaere forbilder for barn og unge. Når jeg ser på kommentarfeltene både på Facebook og i mediene ellers, undres jeg på hvordan tonen rundt spisebordet i hjemmene er. I skolen hadde det blitt slått hardt ned på.

Jeg stiller ikke til gjenvalg. Jeg ønsker å trappe noe ned på engasjementet, og synes jeg har lov til det etter å ha tatt imot samfunnsoppgavene i så lang tid. Det kommer til å gå helt fint uten meg i manesjen! Men det bekymrer meg at folk som slenger rundt seg med grove og usaklige generelle karakteristikker, til syvende og sist kan undergrave hele det demokratiet de aller, aller fleste av oss verdsetter høyt. Vi ser allerede at mange sier nei til å stille på valglistene på grunn av generell politikerhets. Mer eller mindre alvorlige trusler – i noen tilfeller trusler som også rammer barn og familie – gjør at gode kandidater tenker seg om både to og tre ganger, og faren for at folk skremmes vekk fra politiske verv er sterkt økende. Da trues mangfoldet, da trues demokratiet!

Muligens ikke helt korrekt gjengitt, men et visdomsord å legge seg på minnet: «Vaer mot andre som du vil de skal vaere mot deg!» Det må gjelde også i måten vi omtaler hverandre på.