Stilig synthpop
PLATE: Endetiden er naer, så la oss danse sammen til Nilsson.
Molly Nilsson: «Twenty twenty» (Dark Skies Association/Night School)
Synagogeskyting. Brasil på randen av diktatur. I 2020 vil to tredeler av verdens dyr vaere borte. Nyhetene flimrer forbi mens jeg hører på Molly Nilssons åttende album. Det ble til med nettopp 2020 i tankene, som en naert forestående dystopi. Med «Every night is new» skisserer hun opp en late capitalist night/And I was feelin’ alright/ It was a pre-apocalypse time/And I was livin’ the good life. Om alt går til helvete, fortsetter den Berlin-baserte svensken å kverne ut skakk, stilig synthpop. Nilsson ser og høres ut som en av de mystiske artistene på scenen i baren i Twin Peaks. Det neonskitne, DIY-pregede lydbildet er passe lettsukret, passe røyksløret. Kjaerlighetssorg formidles med en flat, men inderlig vokal. «Serious flowers» er en fin, lavmaelt hymne, «Blinded by the lights» den perfekte klinelåten. 80-tallstunge «Days of dust» er et drivende høydepunkt. En kul plate, men litt for likelydende låter flyter forbi.
Beste spor: «Days of dust», «Blinded by the lights».