Røft og tøft

PLATE: Som medlem av Television ga han ut en av tidenes beste plater.

Richard Lloyd: «Countdown» (Plowboy/Border)

«Marquee moon» tok i 1977 musikken videre fra pønk og la grunnlaget for new wave og alternativ rock. Selv pakket Television sammen året etter, men er for tiden gjenforent uten Richard Lloyd. Solokarrieren hans har forløpt i det stille, men han er verd å lytte til. 67-åringen mener det er bedre å slippe gjennom en feil eller to enn å polere rocken, og slik lyder det. Albumet er spilt inn i Nashville med bassist Dave Roe og trommis Steve Ebs, pluss Joe Bidewell på keyboard. «Down the drain» viser Lloyds tidlige fascinasjon for Jimi Hendrix, mens «Whisper» naermer seg pønk på pøben. «I can tell» er en slentrende kjaerlighetssang som kunne tilhørt Television. Lloyds gitarspill satte en standard som har holdt i mer enn 40 år, men han har ikke stemmen til Tom Verlaine. Den kunne gjort undere med balladen «Something remains», men savnes ikke når Lloyd snakkesynger seg gjennom tittelkuttet «Countdown». Der er det gitaren som ruler. Spill høyt.

Beste spor: «Whisper», «I can tell», «Countdown».