Solbergs utholdenhetsbragd
LEDER: Når Erna Solberg om en måneds tid kommer ut på Slottsplassen med sin første flertallsregjering, er prosjektet hennes fullført. Akkurat det kan vaere den største trusselen mot regjeringen fram mot neste stortingsvalg.
Nå er ikke tidsplanen klar, og det er selvsagt ikke helt sikkert at de fire partiene H, V, Frp og KrF blir enige, men det må vi forutsette etter fem heseblesende KrFuker. Frustrasjonen over retningsvalget er nesten større i de andre opposisjonspartiene enn i KrF selv, og noen har fattet nytt håp etter at Knut Arild Hareide ikke slutter som partileder før han har «sett hva som skjer».
Statsministeren har i over fem år sagt at målet hennes er å få en flertallsregjering. Det er en utholdenhetsbragd dersom hun får det til, og det gir regjeringen arbeidsro i Stortinget fram mot valget, men det blir ikke arbeidsro internt i regjeringspartiene. Bare det at de to største partiene, H og Frp, må «avgi» seks statsråder til V/KrF, er en utfordring.
Å få til en omforent regjeringserklaering blir likevel det vanskeligste. Det er store forskjeller både i retningsvalg og prioriteringer mellom de fire partiene. Hvis de velger å gjøre seg ferdige med statsbudsjettet først, vil vi få indikasjoner på dette, men budsjettforhandlingene blir trolig den letteste delen.
Det er verd å minne om at det er fire selvstendige partier som setter seg til forhandlingsbordet, ikke regjeringen og KrF. Alle partiene vil ha sitt. Så når
Erna Solberg åpner for endringer i abortlovgivningen, er det Høyre-leder Erna Solberg som gjør dette, ikke regjeringssjef Erna Solberg.
De andre to partiene, og størstedelen av Høyre, vil ikke innskrenke retten til abort i Norge, og det er også ganske usannsynlig at dette vil skje. Det er mer realistisk at partene forhandler fram en pakke som kan få ned aborttallene. Gjør de noe med lovgivningen, må det ikke vaere noe som begrenser retten til selvbestemt abort sammenlignet med dagens bestemmelser.
NRK har undersøkt blant KrF-tillitsvalgte hvilke statsrådposter de mener partiet bør sikre seg. Ikke overraskende er de totalt uinteresserte i «harde» fagfelt som forsvar, olje og energi. Dette kan også bli en svaert vrien kabal, fordi også de andre partiene har interesser å forsvare innenfor kultur, klima, opplaering og familiepolitikk. Dette kan bli vanskelig i forhandlingene. Det blir også selve personkabalen.
For første gang siden 2013 får Norge en flertallsregjering, men det blir mye staurbaering for statsministeren. I og med at hun også er i mål med sitt store flertallsprosjekt, kan det bli en utfordring å holde vitaliteten oppe. Mye tyder på at vi fortsatt vil ha turbulente tilstander i norsk politikk fram mot 2021.
Det er Høyre-leder Erna Solberg som åpner for endringer, ikke regjeringssjef Erna Solberg.