Fylket må spare på kollektivtrafikken
FYLKESBUDSJETT: Bussbillettene kan bli 3 prosent dyrere neste år. Senere kan fylkeskommunen bli nødt til å spare mye, både på kollektiv, vei og skole.
Fylkesvaraordfører Marianne Chesak (Ap) ser flere problemer med forslaget til budsjett, også forslaget om dyrere bussbilletter.
– Timingen er ikke god, når vi nettopp har innført nye bomringer på Nord-Jaeren. Da burde vi absolutt holde billettprisen nede. Spørsmålet blir hvordan vi skal finne dekning slik at vi kan unngå økning, sier Chesak.
– Det sitter langt inn å gå for økte priser. Jeg opplever stor politisk vilje til å beholde dagens prisnivå, samtidig har vi store utfordringer og en betydelig underdekning når det kommer til ferjer og hurtigbåter, sier også fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal.
Elin Schanche i Høyre liker heller ikke tanken på dyrere bussbillett.
– Men det kan bli vanskelig å komme unna. Her må vi gå en runde, vi vil jo at flere skal reise kollektivt, sier Schanche.
Halvparten til vgs
Samlet årsbudsjett for fylket er nesten nøyaktig 7 milliarder kroner i 2019, 5.3 milliarder kroner til drift og 1.7 milliarder til investeringer.
Største poster er opplaering, kollektivtransport og fylkesveger.
Av driftsbudsjettet går drøyt halvparten, 52 prosent, til videregående opplaering.
– Vi har et veldig godt tjenestetilbud i Rogaland og får veldig mye ut av knappe ressurser. Det er jeg stolt av, sier fylkesrådmann Trond Nerdal. Han går av ved årsskiftet etter åtte år i stillingen.
Han viser til at det de siste 15 årene har blitt investert i nye skolebygg flere steder i fylket.
– Nå er vi på et nivå som skal vaere mulig å opprettholde over tid. Det er også viktig at vi tar godt vare på formuen vår, og vedlikeholder både skolebyggene og fylkesveiene, sier Nerdal.
Utgiftene øker
Samtidig er det bekymring over at utgiftene øker langt mer enn inntektene. Ikke minst gjelder dette innen båtruter og ferjesamband, der den statlige finansieringen er lagt om fra og med i år. I 2018 bruker fylkeskommunen 80– 100 millioner mer på båtrutetilbudet enn staten bidrar med gjennom rammetilskudd.
Underdekningen har til nå delvis blitt dekket inn via oppsparte midler, men nå vil det komme rutekutt framover, riktignok bare for 1,5 millioner i 2019, men økende til hele 40 millioner i 2022.
– Handlingsrommet vårt er svekket, og vi trenger mer tid til å styrke vår økonomiske baerekraft. Våre økonomiske rammer består for det meste overføringer fra staten. Vi kan ikke påvirke inntektssiden i vesentlig grad. For å styrke handlingsrommet, opprettholder vi vedtatte innsparingstiltak, og foreslår noen nye, sier Nerdal.
Må effektivisere Kolumbus Blant de nye er et krav om effektivisering i ruteproduksjonen i Kolumbus på 6 millioner neste år og hvert år fram til 2022. Hva det vil bety for busstilbudet er foreløpig ukjent, men fylkesrådmannen skriver at hadde man kuttet enda mer, ville det få «vesentlige konsekvenser» for tjenestestandarden.
Også innenfor videregående skole varsler fylkeskommunen vesentlige sparetiltak. Når man er kommet helt i mål skal utgiftene vaere redusert med 30 millioner kroner, noe som en stor del vil måtte gå ut over lønnsbudsjettet og antall ansatte. Over 90 prosent av driftsutgiftene i den videregående skolen, består av lønnsutgifter. Fylkesrådmannen legger imidlertid opp til et gradvis løp her, der det ikke kuttes i 2019, men med henholdsvis 10, 20 og 30 millioner i de tre årene fra 2020 til 2022.
For at ikke konsekvensene av kutt i tjenestetilbudet skal oppleves som for drastiske, anbefaler Nerdal at politikerne gir seg noe mer tid til å gjennomføre omstillingen.
På kort sikt mener fylkesrådmannen det er nødvendig å akseptere at målene ikke nås, skriver han.
Budsjettet skal behandles i fylkesutvalget 27. november og endelig vedtas i fylkestinget 11. og 12. desember.
– Stramt budsjett
– Det er et stramt budsjett uten rom for nye tiltak, sier fylkesordfører Solveig Ege Tengesdals (KrF).
Hun er saerlig opptatt av at fylkeskommunen mister muskler og handlerkraft når det gjelder naeringsutvikling.
– Fra statlig hold er det kuttet 60 prosent i de regionale utviklingmidler. Det er viktig for fylkeskommunen å legge til rette for naeringsutvikling, dette påvirker handlingsrommet vårt, sier hun.
Videre sier hun at de politisk må se nøye på hvordan driften av de videregående skolene kan effektiviseres.
– Rådmannen har ikke kommet med konkrete forslag, men det er behov for å levere mer effektive tjenester på opplaering. Her kan det vaere noe å hente på digitalisering og smarte løsninger. Dette må vi bruke mer tid på.
Hun er også opptatt av å få gjort noe med tilskuddene til båtrutene. Den nye fordelingsnøkkelen gjør at fylket får langt lavere tilskudd enn tidligere. Også i Høyre er det opptatt av dette.
– Det må gjøres noe med fordelingsnøkkelen , for det blir håpløst om vi må reduserer på rutetilbudet, sier Eli Schanche.