Turøy-ulykken og oljekrisen tynger Bristow-økonomien
SOLA: Helikopterselskapet har hatt underskudd fire av de fem siste årene.
Da oljekrisen førte til lavere aktivitet på norsk sokkel, ble det også behov for faerre helikopterturer. Bedriftene som frakter arbeiderne til installasjonene, ble hardt rammet.
I årene fra 2014 til 2016 bokførte Sola-selskapet Bristow et samlet underskudd på 340 millioner kroner. Så kom en liten opptur da det i 2017 ble et marginalt overskudd på 28 millioner kroner.
Men i det ferskeste regnskapet er tallene igjen røde. Omsetningen økte fra 1,9 til 2,1 milliarder kroner, men likevel ble det et underskudd før skatt på 48,9 millioner.
– Vi hadde håpet på bedre resultat enn i fjor, men klarte ikke det. Markedet er fortsatt veldig vanskelig, sier administrerende direktør Heidi W. Heimark i Bristow Norge til Sysla.
Selskapet har såkalt avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor perioden fra 1. april 2017 til 31. mars 2018.
Små marginer
Det er flere grunner til at oppturen uteblir, men det meste handler om at driftskostnadene fortsatt er høyere enn de burde. Samtidig er prisene dårligere enn tidligere.
– I vår bransje har det alltid vaert marginale marginer, men etter nedturen er det utvilsomt enda mer krevende. De fleste av våre kontrakter ble reforhandlet under krisen, og det er disse vilkårene vi nå opererer under, sier Heimark.
Det siste halvannet året har Bristow vunnet og startet opp store, nye kontrakter i Bergen, Florø og Hammerfest. Det gir stabile inntekter og trygghet for de ansatte, men i oppstarten er også kostnadene høye.
– Etablering av baser og oppstart av nye kontrakter er krevende. I startfasen påvirker avtalene derfor bunnlinjen negativt, men det jevner seg ut etter hvert, sier Heimark.
Parkert etter Turøy
I april 2016 styrtet et helikopter fra konkurrenten CHC ved Turøy i Hordaland, på vei fra Gullfaks-feltet til Bergen. 13 mennesker omkom. Ulykken førte til at alle helikoptre av typen Airbus H225 Super Puma ble satt på bakken. Der står de fortsatt, og trolig kommer de aldri til å fly i Norge igjen.
Derfor har Bristow hatt fem 225-maskiner stående i hangaren på Sola. Det er kostbart å ha helikoptre på lager, og dette er ifølge Heimark en av årsakene til de røde tallene.
– De generer en del kostnader knyttet til vedlikehold, men ingen inntekter, sier Heimark.
To av helikoptrene er nå levert tilbake, mens et tredje blir det før nyttår. Det koster imidlertid også å kvitte seg med dem.
– De skal leveres i flyvedyktig tilstand, og det medfører mange millioner kroner i oppgraderinger, sier Heimark.
Fortsatt usikkert
– Hvordan ser det ut framover?
– Høyere oljepris gjør at oljeselskapene igjen investerer på norsk sokkel. Det er positivt for oss. Men lave rater medfører at vi fortsatt må snu alle steiner for å redusere kostnadene, sier Heimark.
Det betyr også at de 418 ansatte må belage seg på moderate lønnsoppgjør framover.
– Vi må holde igjen på lønnsutvikling og saeravtaler, i tillegg til ytterligere forbedring av måten vi jobber på. Vi ønsker også dialog med våre kunder for å utvikle mer lønnsomme konsepter for framtiden, sier Heimark.
Furat Gebory er tillitsvalgt for Lederne i Bristow Norge. Han er ikke i gang med lønnsforhandlingene ennå, og vil ikke starte dem i media.
– Generelt kan jeg si at fagforeningene er innstilt på å komme fram til gode løsninger sammen med ledelsen. Det er fortsatt vanskelige tider, men jeg føler vi er på riktig vei, sier Gebory.
Direktør Heimark kan ikke garantere at det blir overskudd i neste regnskap heller.
– Dette er også et tøft år, men vi jobber hardt for å levere best mulig resultat, sier hun.