Går det noen gang over?

«Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal fienden ha makt over meg?» Salmene 13,3

Å ha en urolig sjel og et sorgfylt hjerte kan vaere uutholdelig smertefullt. Alt for mange stenger smerten inni seg. Psyke betyr sjel. Sykdom på sjelen er fortsatt vanskeligere å vaere åpen om enn fysisk sykdom.

Hvor lenge skal dette vare? Noe av det vanskeligste å forholde seg til er at hjelpeapparatet ikke kan tidfeste hvor lang tid det vil ta å komme seg opp igjen av mørkekjelleren. Da jeg første gang ble rammet av depresjon som femtenåring, var beskjeden at dette ville ta tid. Bare tanken på at det skulle vare lenge, trakk meg bare enda lenger ned i angst og grubling. Jeg skulle vel klare noen dager, en uke, men mange måneder? Hvor lenge, Gud? Når bønnene i Salmenes bok stiller Gud krevende spørsmål, da kan vi praktisere det samme i våre bønner.

Som førstereisgutt i depresjonens innestengte kjellerrom, var det også nesten umulig å tro på stemmene der oppe som sa at det alltid finnes en vei opp. Du må ta tiden til hjelp. Ja, tiden er faktisk en venn. Kanskje leger den flere sjelelige sår enn medisiner gjør. Men vi kan trenge begge. Det oppleves likevel helt motsatt mens det står på. Da er tiden en fiende som fører en utmattende stillingskrig mot sjelen, spesielt i søvnløse nattetimer.

Den kriger er sterk som tør å vaere svak. Fortell Gud og mennesker: Denne fienden takler jeg ikke alene!