Om kronisk norskhet
LEDER: Det var lett å le av Inger-Marie Ytterhorns rasisme, men bakgrunnen for at slikt stadig kommer til overflaten er ikke like morsom.
Av og til dukker det opp nye uttrykk som fester seg i den kollektive bevisstheten og blir en del av dagligtalen. Vi kan nevne kronprins Haakons omtale av kronprinsesse Mette Marits «utagerende festing» eller Heidi Wengs «bøye seg i hatten». Nå tyder mye på at vi har fått et nytt.
Tidligere medlem av Nobelkomiteen, Frp-veteranen Inger-Marie Ytterhorn (77), presterte for noen dager siden å foreslå at man må vaere «kronisk norsk» for å kunne få vervet som leder av 17. mai-komiteen i
Oslo. Bakgrunnen for denne kommentaren var at varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) er innstilt til dette vervet. Blant dem som tidligere har gjort denne jobben, er Ytterhorns partifelle Mayzar Keshvari, som kommer fra Iran.
Det var selvsagt bare så altfor enkelt å gjøre seg morsom på Ytterhorns bekostning. Og på sosiale medier, i kommentarspalter og over lunsjbordene var det akkurat det som skjedde. Men som vanlig runget ikke latteren unisont. Det finnes en god del nordmenn som er helt enige med Ytterhorn. De mener at 17. mai skal vaere forbeholdt såkalt etnisk norske. 17. mai skal vaere en feiring av Norge, av ekte nordmenn og av norske verdier.
Det finnes naturligvis ingen allmenngyldig og uforanderlig definisjon av verken Norge, ekte nordmenn eller norske verdier. Begrepene er i sin natur flytende og i konstant utvikling. Noen har påpekt at selv Kong Harald er andregenerasjons innvandrer. Hans far var jo født i Danmark av en dansk far og en engelsk mor. Og verdiene våre er selvsagt produkter av den tiden vi lever i.
Ytterhorns kommentar var åpent rasistisk, noe hun selv har understreket i en etterfølgende kommentar. Hun har kommet med en ikke-beklagelse av den samme typen som partifellen Sylvi Listhaug, tidligere LO-leder Gerd Liv Valla og mange andre har benyttet seg av, altså den typen der man «beklager at noen føler seg støtt», men ikke beklager selve innholdet i ytringen.
Nasjonalisme med et såkalt etnisk fortegn er på rask frammarsj i hele verden. I USA har president Trump og hans tilhengere gjort etnonasjonalisme, fremmedfrykt og åpen rasisme til kjernebudskapet i valgkampen. Ytringsklimaet har blitt hardere, og grensene for hva som er akseptabelt å si blir stadig utfordret.
En utbredt misforståelse hos marginale grupper er at deres ytringsfrihet blir truet når de blir motsagt. Men slik er det faktisk ikke. Å bli motsagt er en konsekvens av den samme ytringsfriheten.
Det finnes en god del nordmenn som er helt enige med Ytterhorn.